fredag 9. august 2013

R. Ozeki - a tale for the time being (Booker Longlist)

Denne boken var på listen over de 6 bøkene jeg hadde mest forventninger til av de 13 på longlisten. Jeg leste den på seilbåten i Kroatia og kladdet omtalen i notatblokka mi. Nå forsøker jeg etter beste evne å dekryptere mine egne notater fra 2. september.


Forfatter: Ruth Ozeki

Tittel: A tale for the time being (2013)

I et nøtteskall: zen og en dagbok utenom det vanlige.

Plot:
Ruth finner en Hello Kitty matboks i strandkanten. Inni matboksen ligger en dagbok full av en ung jentes håp og drømmer. Hun antar den må ha kommet dit i etterkant av tsunamien i 2011. For hver side hun leser, forsvinner hun lenger inn i et fengslende mysterie. På en liten cafe i Tokyo, navigerer sekstenårige Nao Yasutani dagliglivets utfordringer. Nao forsøker å finne sin plass her i verden, kanskje kan noen endelig forstå henne gjennom dagboken hennes?

Favorittutdrag:
They liked books, all books, but especially old ones and their house was overflowing with them. There were books everywhere, stacked on shelves and piled on the floor, on chairs, on stairway threads, but neither Ruth nor Oliver minded. Ruth was a novelist, and novelists, Oliver asserted, should have cats and books.

The only reason I can think of for writing Jiko's life story in this book is because I love her and want to remember her, but I'm not planning on sticking around for long, and I can't remember her story if I'm dead, right? And apart from me, who else would care? I mean, if I thought the world woud want to know about old Jiko I'd post her stories on a blog, but actually I stopped doing that a while ago. It made me sad when I caught myself pretending that everybody out there in cyberspace cared about what I thought, when really nobody gives a shit. And when I multiplied that sad feeling by all the millions of people in their lonely little rooms, furiously writing and posting to their lonely little pages that nobody has time to read because they're all so busy writing and posting, it kind of broke my heart.

Mom was almost never at home at the time. She was into her jellyfish phase, and she used to spend all day at the invertebrate tank in the city aquarium, where she would sit, clutching her old Gucci handbag, watching kurage through the glass. I know this because she took me there once. It was the only thing that relaxed her. She had read somewhere that watching kurage was beneficial to your health because it reduces stress-levels, only the problem was that a lot of other housewives had read the same aricle, so it was always crowded in front of the tank, and the aquarium had to set out folding chairs, and you had to get there really early in order to get a good spot, all of which was very stressful.

Tanker i ettertid:
Jeg elsket denne boken! Den har mange av kvalitetene som jeg har lagt til grunn for min forkjærlighet til Murakami - men som en av dere nevnte tidligere, dette kan være den japanske fortellerstemmen. Det er mystikk uten at det blir direkte urealistisk og akkurat som Murakami benytter Ozaki parallelle virkeligheter. Det er også et interessant virkemiddel at forfatteren Ruth Ozeki skriver om en forfatter som heter Ruth. Det gir boken en selvbiografisk fornemmelse.

Kulturforskjellene mellom livet i USA, Canada og Japan skildres på en mesterlig måte. Det er lagt et vitenskapelig prinsipp til grunn for de mer "mystiske delene av boka". Jeg vil ikke si hvilket, for dette er selve nøkkelen. Dette gir boken en filosofisk dimensjon, men som Nao påpeker - er det kanskje bare deprimerte mennesker som bryr seg om filosofi.

Hele boken venter man på at dagbokforfatteren og leseren skal finne hverandre. For Ruth ønsker virkelig å finne Nao for å forsikre seg om at det har gått bra. Ruth og Nao finner hverandre - men slettes ikke på den måten jeg som leser forestilte meg.

Er livet verdt å leve, hvordan overkommer man dystre tanker, ensomhet og mobbing? Dette er temaer i Naos dagbok, selv om målet opprinnelig var å skildre livet til buddhist-bestemoren Jiko, skriver Nao mest om seg selv og bestemorens innflytelse på henne. Gjennom buddhismen finner Nao styrke.

Om boken har et budskap vil jeg gjette at det er noe i retning: vi må leve det livet vi har og forsøke å være tilstede underveis.

Anbefales: De som liker Murakami

Karakter: A

Tags: #kulturforskjeller, #parallelle_virkeligheter, #mobbing, #selvmord, #zen, #buddhisme

18 kommentarer:

  1. Denne skal jeg lese, tusen takk for kjempefin omtale!

    SvarSlett
  2. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  3. Nå ble jeg ekstra glad fordi jeg allerede har den i hylla! Gleder meg til å lese :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg er spent å høre hva du syntes

      Slett
  4. Denne har eg kjøpt som e-bok, eg har og skyhøge forventnigar. Og dei er ikkje lågare etter å ha lese samanlikninga med Murakami.

    SvarSlett
  5. Nydelig omtale! Dette høres ut som en fantastisk bok, tusen takk for tipset :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for veldig hyggelig kommentar, Anette. :)

      Slett
  6. Jeg er litt skeptisk nettopp fordi du sammenligner forfatteren med Murakami, men jeg er ganske spent på denne likevel. Det er flere som har vært begeistret for den så langt. Mine foreløpige favoritter er Harvest og The Spinning Heart, men jeg har en del bøker igjen å lese. Har foreløpig lest to-tredjedeler av TransAtlantic, en av fire bøker i The Kills-serien, The Testament ofMary og de to nenvte. Nå er jeg spent på hvilke seks du har sett for deg er de beste :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei, du har jo virkelig gjort unna endel av bøkene - så bra! Jeg skal begynne på the harvest nå. Jeg tenkte å gjøre en Linns shortlist-post rett før shortlisten annonseres. :)

      Slett
  7. Fin omtale av en bok som virker som om den kombinerer mye av det internasjonale vi ser på Longlisten i år. Jeg har lest om den mange steder, og gleder meg til å ta fatt i den!
    Angående Murakami er jeg fremdeles ambivalent, jeg skal lese noen flere bøker, men opplevelsen av at alt som glitrer er ikke gull oppsummerer kanskje tankene mine om ham. Det er en spennende reise å lese ham, men følelsen av å komme opp tomhendt ødelat en del. Derfor er det tusenkronerspørsmålet om det er mer mening i Ozeki eller om det er like mye form over innhold som Murakami. Hva synes du?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg forstår ikke hvordan du føler du kommer opp tomhendt, men smak og behag. Jeg syntes form og innhold går godt hånd i hånd hos både Murakami og Ozeki. Jeg er veldig spent på hva du mener om boken, for du skriver alltid så vakre omtaler.

      Slett
    2. Tusen takk Linn for det hyggelige svaret som jeg først så nå som jeg holder på å lime inn linkene dine inn på Bookersiden.
      Jeg føler selv at jeg kom opp tomhendt med Murakami, men er glad og nesten litt misunnelig på dem som finner mening med ham. Jeg skal i hvertfall lese noen bøker til av ham!!

      Slett
  8. Kjempeinteressant - spesielt den sammenligningen med Murakami! Jeg vet at A-karakteren din henger høyt, så dette sier litt om kvaliteten på boka. Takk for en veldig spennende introduksjon! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, men de bøkene jeg syntes er veldig bra får ofte hardere kritikk av andre. Husker vi leste booker-shortlisten i fjor. Min vinner "swimming home" ble ikke så godt tatt i mot av de andre som leste, hehe - så det går litt begge veier.

      Slett
  9. Turte ikke å lese anmeldelsen din ordentlig, for å bli for farget av den. Men, jeg venter denne i posten og gleder meg - og nå gleder jeg meg ytterligere!

    SvarSlett
  10. Åh for en fin og god omtale om en bok jeg kjøpte i dag og som jeg nå gleder meg SYKT til å starte på :)

    SvarSlett

 
BLOG DESIGN BY DESIGNER BLOGS