onsdag 31. juli 2013

Lest i juli (44/70)

Denne måneden ble det 8 bøker, mest fordi jeg stort sett leser i skyggen når sola kommer frem. Det er flott for årsmålet mitt på 70 bøker, men ganske ubrukelig for brunfargen (Dove summerglow to the rescue!) Akkurat nå befinner jeg meg i en seilbåt i middelhavet med familien. Livet er godt.


Denne måneden har jeg lest:
1) Viktoria Lindberg - Verdens viktigste begivenhet
2) Stephen King - Under the Dome
3) Manel Loureio - Apocalypse Z
4) Maria Semple - Where'd you go Bernadette
5) D.T Max - Every love story is a ghost story: a life of David Foster Wallace
6) Marguerite Duras - The lover
7) NoViolet Bulawayo - We need new names (Man Booker - Longlist 2013)
8) Eve Harris - The marrying of Chani Kaufman (Man Booker - Longlist 2013) - omtale kommer!

Skal jeg trekke frem de to beste leseropplevelsene denne måneden må det nesten være Where'd you go Bernadette og We need new names.

Where'd you go Bernadette av Maria Semple
Denne boken har fantastiske karakterer. Vi møter:
- Den legendariske arkitekten som har sluttet å skape og mistrives i rollen som husmor
- Den brilliante datteren, Bee - som ikke kan finne moren sin
- Ektemannen Elgie, som er en Gud på jobb i Microsoft og totalt utilstrekkelig hjemme
- "The Gnat" Audrey, som er naboen fra helvete. Hun representerer alt som er feil med folk.
- Den hardtarbeidende og altoppofrende assistenten Soo-Lee, som egentlig er sjalu på Bernadette for å ha landet Elgie, som Soo-Lee har satt på en pidestall.
Felles for de alle, er at ingen av dem er lykkelige.

Boken omtales som en satire, som mange som ikke er særlig begeistret for satire, overrasker seg selv med å like veldig godt. Hvordan skal eksepsjonelle, og virkelig bra mennesker - som Bernadette og Bree passe inn i samfunnet. Hvordan blir de tatt i mot? For Bernadette blir det totalt kollisjon, og hun ser seg nødt til å rømme.

Selve boken er en samling av Bee sine dokumenter, e-poster, brev, lapper, FBI-dokumenter og annet som hun håper skal lede henne til moren.

Det jeg likte best med boken var at jeg syntes den viste at vi alle kan være bedre versjoner av oss selv - og at det er en kilde til håp. Vi kan forsøke å lytte til hverandre og forstå hverandre bedre, samtidig bør vi også bli flinkere til å akseptere at vi er ulike. Forholdet mellom Bee og Bernadette er det sterkeste i boken, kanskje akkurat fordi de to er så flinke til å snakke sammen, og virkelig lytte. Det virker som Bee er den eneste som virkelig aksepterer Bernadette for den hun er. Jeg fikk nesten litt Gilmore Girls følelse av den relasjonen.


We need new names av NoViolet Bulawayo
I boken treffer vi ti år gamle Darling og hennes venner Stina, Chipo, Godknows, Sbho og Bastard. De pleide alle å bo i ordentlige hus, med ordentlige rom og møbler, men nå bor de alle i et skur som heter Paradise. I Zimbabwe bruker barna dagene på å stjele frukt, synge Lady-Gaga-sanger av full hals, spille spill og lure på hvordan de skal få babyen ut av Chipos mage. De drømmer om paradisene Amerika, Dubai, Europa, der Madonna, Barack Obama og David Beckham bor. Men som tusenvis av andre mennesker som forsøker å starte på nytt et sted langt hjemmefra, oppdager Darling at dette nye paradiset kommer med sine egne utfordringer for henne, og de hun forlot.

Til å begynne med fortelles boken på en herlig naiv måte. Den forteller om ting som er vanskelige og grusomme, men fra en tiårings perspektiv. I bunn av elendigheten er det alltid håp. Håpet er å komme seg vekk, til et ordentlig land, et land som de man ser på TV. Darling håper at tanten hennes som bor og arbeider i USA skal være hennes redning. Vi ser velmenende NGO'er fra de afrikanske barnas perspektiv. Vi bevitner også lek som fort blir alvor.

I den andre delen av boken, som utspiller seg i USA er stemningen ganske annerledes. Darling er i landet på et utgått turist-visum og oppholder seg illegalt i riket. USA er ikke slik Darling har sett for seg. Det går opp for henne at hun aldri kommer til å bo i et av de store hvite husene, eie en dyr bil eller leve livet hun så for seg da hun bodde i Zimbabwe. Darling jobber med å sortere panteflasker på en supermarkedkjede og bor med tanten i et trehus som lukter mugg i en del av byen der man kan høre skudd om natta. Samtidig savner hun vennene sine og hjemmet sitt. Hun skjønner at hun alltid kommer til å være fremmed i USA, og at selv den dagen hun får barn vil de være fremmede for henne, fordi de vil være amerikanske.

Jeg likte boken veldig godt - den var en slik type bok som gjør at man får større forståelse og sympati for mennesker man ofte ikke forstår motivene til. Akkurat den kvaliteten er felles for bøkene jeg virkelig syntes godt om. Boken diskuterer også hvorvidt det er rett å dra. Som Darlings venninne Chipo sier på telefonen når Darling sier hun er lei for at ting er så vanskelig i hjemlandet: "Why did you just leave? If it is your country, you have to love it and live in it and not leave it. You have to fight for it no matter what, to make it right. Tell me, do you abandon your house because it's burning or do you find water to put out the fire? And if you leave it burning, do you expect the flames to turn into water and put themselves out? You left it, Darling, my dear, you left the house burning and you have the guts to tell me in that stupid accent that you were not even born with, that doesn't even suit you, that this is your country?"

- Så det var mine lese-tips i sommervarmen!

mandag 29. juli 2013

En liten sommerferie


Jeg er på seilbåt uten nett i Middelhavet frem til torsdag 8 august.

Leser Booker longlist-bøker og bader. Omtaler kommer på rekke og rad når jeg er hjemme.

God sommer!

fredag 26. juli 2013

N.Bulawayo : We need new names

Dette var boka som først fanget interessen min av bøkene på Man Bookers Longlist. Jeg håper å lese alle de long-listede bøkene før shortlisten annonseres den 10. september.


Forfatter: NoViolet Bulawayo

Tittel: We need new names (2013)

Plot:
I boken treffer vi ti år gamle Darling og hennes venner Stina, Chipo, Godknows, Sbho og Bastard. De pleide alle å bo i ordentlige hus, med ordentlige rom og møbler, men nå bor de alle i et skur som heter Paradise. I Zimbabwe bruker barna dagene på å stjele frukt, synge Lady-Gaga-sanger av full hals, spille spill og lure på hvordan de skal få babyen ut av Chipos mage. De drømmer om paradisene Amerika, Dubai, Europa, der Madonna, Barack Obama og David Beckham bor. Men som tusenvis av andre mennesker som forsøker å starte på nytt et sted langt hjemmefra, oppdager Darling at dette nye paradiset kommer med sine egne utfordringer for henne, og de hun forlot.

I et nøtteskall: Et blikk inn i en naiv og helt annerledes virkelighet

Favorittutdrag:
They are waiting for Vodloza to divine with their ancestors because that's his job. A large white sign saus in bold red English words: WODLOZA, BESTEST HEALER IN ALL OF THIS PARADISE AND BEYOND WILL PROPER FIX ALL THESE PROBLEMSOME THINGS YOU MAY ENCOUNTER IN YOUR LIFE: BEWITCHEDNESS, CURSES, BAD LUCK, WHORING SPOUCES, CHILDRENLESSNESS, POVERTY, JOBLESSNESS, AIDS, MADNESS, SMALL PENISES, EPILEPSY, BAD DREAMS, BAD MARRIAGE/MARRIAGELESSNESS, COMPETITION AT WORK, DEAD PEOPLE TERRORIZING YOU, BAD LUCK WITH GETTING VISAS ESPECIALLY TO USA AND BRITTAIN, NONSENSEFUL PEOPLE IN YOUR LIFE, THINGS DISAPPEARING IN YOUR HOUSE ETC.ETC. PLEASE PAYMENT IN FOREX ONLY.

Soon we are all busy drawing country-game on the ground, and it comes out great because today the earth is just the right kind of wet since it rained yesterday. To play country-game you need two rings: a big outer one, then inside it, a little one, where the caller stands. You divide the outer ring depending on how many people are playing and cut it up in nice pieces like this. Each person then picks a piece and writes the name of the country on there, which is why it's called a country game. But first we have to fight over names, because everybody wants to be certain countries, like everybody wants to be the USA and Britain and Canada and Australia and Switzerland and France and Italy and Sweeden and Russia and Greece and them. These are the country-countries. If you lose the fight, then you have to settle for countries like Dubai and South Africa and Botswana and Tanzania and them. They are not country-countries, but at least life is better than  here. Nobody wants to be rags of countries like Congo, like Somalia, like Iraq, like Sudan, like Haiti, like Sri Lanka, and not even this one we live in - who wants to be a terrible place of hunger and things falling apart?

And talk about being smart, I must say y'alls are mad smart 'coz otherwise you wouldn't be able to pull that 419 shit, Kristal says to Marina. The car changes lanes.
What 419 shit? Marina says.
She means the scam e-mails; don't act like you don't know, I say. Like, Dear Miss Darling, We need your help to wash this black money and you'll get a million bucks. Or, I'm the manager of this bank and this rich client has died in a plane crash and has no next of kin so can we give the twenty million to you? You know, those kind of crazy e-mails, I have dozens of them in my junk mail folder right now, all of them from Nigerians, I say.
I don't know what you're talking about. I've never seen them, Marina says.
Well, that's 'cos y'all be the ones sendin' them, Kristal says, and I clap my hands and we both laugh.

Tanker i ettertid:
Til å begynne med fortelles boken på en herlig naiv måte. Den forteller om ting som er vanskelige og grusomme, men fra en tiårings perspektiv. I bunn av elendigheten er det alltid håp. Håpet er å komme seg vekk, til et ordentlig land, et land som de man ser på TV. Darling håper at tanten hennes som bor og arbeider i USA skal være hennes redning. Vi ser velmenende NGO'er fra de afrikanske barnas perspektiv. Vi bevitner også lek som fort blir alvor.

I den andre delen av boken, som utspiller seg i USA er stemningen ganske annerledes. Darling er i landet på et utgått turist-visum og oppholder seg illegalt i riket. USA er ikke slik Darling har sett for seg. Det går opp for henne at hun aldri kommer til å bo i et av de store hvite husene, eie en dyr bil eller leve livet hun så for seg da hun bodde i Zimbabwe. Darling jobber med å sortere panteflasker på en supermarkedkjede og bor med tanten i et trehus som lukter mugg i en del av byen der man kan høre skudd om natta. Samtidig savner hun vennene sine og hjemmet sitt. Hun skjønner at hun alltid kommer til å være fremmed i USA, og at selv den dagen hun får barn vil de være fremmede for henne, fordi de vil være amerikanske.

Jeg likte boken veldig godt - den var en slik type bok som gjør at man får større forståelse og sympati for mennesker man ofte ikke forstår motivene til. Akkurat den kvaliteten er felles for bøkene jeg virkelig syntes godt om. Boken diskuterer også hvorvidt det er rett å dra. Som Darlings venninne Chipo sier på telefonen når Darling sier hun er lei for at ting er så vanskelig i hjemlandet: "Why did you just leave? If it is your country, you have to love it and live in it and not leave it. You have to fight for it no matter what, to make it right. Tell me, do you abandon your house because it's burning or do you find water to put out the fire? And if you leave it burning, do you expect the flames to turn into water and put themselves out? You left it, Darling, my dear, you left the house burning and you have the guts to tell me in that stupid accent that you were not even born with, that doesn't even suit you, that this is your country?"

Anbefales: De samfunnsinteresserte, de som selv er flyktninger og de som jobber med immigranter og flyktninger.

Karakter: B

Tags:
#Man-Booker, #longlist, #Africa, #tilhørighet, #drømmer

torsdag 25. juli 2013

M.Duras - The Lover

Dette er virkelig en liten perle av en bok, og jeg forstår godt hvorfor den ansees som en moderne klassiker. På sine beskjedne 117 sider fortelles en Lolita-lignende historie om en rik Kineser og en fattig hvit pike på femten. I motsetning til Lolita, fortelles denne historien fra jentas perspektiv og i tillegg til alder har man spenningene mellom etnisitet og sosial status. Den vekker ettertanke og er vakkert skrevet. Boken er inspirert av forfatterens eget liv, og hennes elsker.

Bokens handling utspiller seg i Saigon i på 30-tallet. En fattig ung fransk pike møter en rik Kineser. Det tar ikke lang tid før de er elskere, låst inne i en privat verden av nytelse og intensitet som bryter med alle samfunnsnormer.



Forfatter: Marguerite Duras

Tittel: The Lover

I et nøtteskall: En romanse forklart fra Lolitas perspektiv

Favorittutdrag:
I already know a thing or two. I know it's not clothes that make women beautiful or otherwise, nor beauty care, nor expensive creams, nor the distinction or costliness of their finery. I know the problem lies elsewhere. I don't know where. I only know it isn't where women think.

 Every sort of community, whether of the family or otherwise, is hateful to us, degrading. We're united in a fundamental shame at having to live. It's here we are at the heart of our common fate, the fact that all three of us are our mother's children, the children of a candid creature murdered by society. We're on the side of the society which has reduced her to despair. Because of what's been done to our mother, so amiable, so trusting, we hate life, we hate ourselves.

Our first confidants, though the word seems excessive, are our lovers, the people we meet away from our various homes.

Tanker i ettertid:
Hovedpersonens familie snakker ikke sammen. For meg sier boken noe om avstanden som kan oppstå i en familie, og hvordan denne avstanden kan bli med deg i alle andre relasjoner. Hovedpersonen i The Lover, gis kjærlighet – den er kanskje syk, men like fullt genuin. Hun insisterer likevel på å bli behandlet som en hore, noe som knuser elskerens hjerte. Det får meg til å tenke på sitatet fra The perks of being a wallflower: We accept the love we think we deserve. Den unge jenta er like usentimental ovenfor seg selv som sin elsker. Den lille varmen hun har er reservert den dysfunksjonelle moren og lillebroren. Jenta bryr seg ikke om at folk snakker. De kan mene hva de vil. Hun er sterk, men sårbar samtidig.

Anbefales: De som liker det litt triste, men vakre og tåler et misantropisk utgangspunkt

Karakter: B

Andre bloggere som har skrevet om boken:
Artemisia syntes den var poetisk
Line syntes også den var poetisk, men lite engasjerende
Astrid Therese syntes ikke det var en bok for henne
Elisabeth fra Bokstavelig Talt syntes den tilhører toppsjiktet
Karin syntes det er en særs god bok, men liker den likevel ikke
Elida påpeker at den er krevende å lese
Ida syntes det er for mye forakt og at boken er lite engasjerende

Jeg legger ved noen bilder fra filmatiseringen fra 1992.

 

onsdag 24. juli 2013

Man Booker Longlisten er offentliggjort

Dette vet jeg vi er flere som har ventet på. Booker-prisen pleier å ha noen virkelig litterære perler som nominerte. Av svimlende 151 bøker som var nominert gikk 13 vidre til longlisten. 10 september lanseres "shortlisten" før det kåres en vinner blant disse den 15 oktober.

 
I fjor hadde flere av de norske bokbloggerne samlesing av shortlisten, før vi kåret våre egne vinnere. Jeg kåret Swimming Home av Deborah Levey til vinner - men juryen i Man Booker var uenige og ga Hilary Mantel prisen for andre år på rad for boken Bring Up the Bodies. I 2011 ga de forresten prisen til Julian Barnes med The Sense of an Ending. En helt fantastisk liten bok. I år er det Clementine fra Har Du Lest som organiserer samlesingen av Booker-shortlisten. Da begynner man med vinneren, etter denne er kåret og tar det videre derfra i et tempo, som jeg tror de fleste vil være bekvem med. Jeg er litt utålmodig og starter trolig å lese og omtale bøkene litt fortløpende utover.

På Booker-prisens hjemmesider fortelles det at bøkene som har kommet på "longlist" i år er spesielt varierte. Syv land er representert og flere av forfatterene er velkjente, men det er også debutanter representert. Kun Jim Crace og Colm Toibin har vært på Man Booker "shortlisten" før - Crace med "Quarantine" i 1997 og Toibin med "The Blackwater Lightship" i 1999.
The list will have those who like to search for themes and coincidences in contemporary literature scratching their heads. As Robert MacFarlane, the chair of judges, points out, the novels on the list “range from the traditional to the experimental, from the first century AD to the present day, from 100 pages to 1,000 and from Shanghai to Hendon”. Good luck with finding common themes there. The Man Booker Prize
Her kommer en presentasjon av bøkene på årets long list:
 
Ruth Ozeki - A tale for the time beeing.
Ruth finner en Hello Kitty matboks i strandkanten. Inni matboksen ligger en dagbok full av en ung jentes håp og drømmer. Hun antar den må ha kommet dit i etterkant av tsunamien i 2011. For hver side hun leser, forsvinner hun lenger inn i et fengslende mysterie. På en liten cafe i Tokyo, navigerer sekstenårige Nao Yasutani dagliglivets utfordringer. Nao forsøker å finne sin plass her i verden, kanskje kan noen endelig forstå henne gjennom dagboken hennes?

Charlotte Mendelson - Almost English
Hjemme er et fremmed land. De gjør ting annerledes her. I en liten leilighet i vest-London bor sekstenårige Marina med sin mentalt ustabile mor, Laura og tre gamle, ungarske slektninger. Marina føler seg fanget mellom familiens forventninger og nasjonale stolthet, deres rare tradisjoner og enda rarere mat - og føler hun må rømme. Men stedet hun rømmer til får henne til å føle seg enda mer utenfor. Marina begynner på privatskolen Combe Abbey, noe som krever at hele familien gjør offer i levestandard og økonomi. Hun føler hun har begått en fryktelig feil, at hun er den utenlandske jenta som ikke vet hvordan hun skal passe inn, flørte eller en gang eksistere. Moren har sine egne smertefulle hemmeligheter å hanskes med og merker ikke at ting begynner å gå fryktelig galt på Combe Abbey.

Tash Aw - Five Star Billionaire
Phoebe har flyttet til Kina og er full av håp og forventninger. Virkeligheten traff henne hardt da hun forsto at jobben hun var lovet trolig aldri eksisterte. Gary er en kjent popstjerne, men fansen uteblir etter en uheldig scene på et utested. Yinghui som engang var en poesi-elskende aktivist er ikke helt sikker på hvordan hun ble en rik forretningskvinne. Justin jobber hardt for sin innflytelsesrike famile, men begynner å lure på hvorvidt arbeidet hans verdsettes. Så er det selveste "Five Star Billionaire" selv, som trekker i trådene og avgjør skjebnene og suksessen til de nevnte menneskene.

Jim Crace - Harvest
Det er sensommer og kornet er blitt gult. En liten landsby står ovenfor en trussel. En trio av fremmede - to menn og en farlig og mystisk kvinne - ankommer bygrensen og setter opp en camp i skogen. Samme natt settes det fyr på kommunehuset. I løpet av syv dager ser Walter Thirsk småbyen falle fra hverandre: kornet på jordene er røykskadd, de nyankommede blir straffet på en uverdig måte og naboene holdes fanget fordi de mistenkes for hekse-kraft. Likevel er det noe enda mørkere som utgjør kjernen i denne historien, og kun Walter - som eneste overlevende - kan fortelle hva som egentlig skjedde.

Richard House - The Kills
En sommer i Napoli gjør to brødre krimklassikeren "The Kill" til virkelighet. De bortfører en amerikansk student, tar ham med ned i en kjeller og kutter ham i småbiter. Etterforskningen begynner og mediestormen like så. Så forsvinner en student til. The Kill er tredje bok i serien "The Kills" - en episk historie om forbrytelser og konspirasjoner fortalt over fire bøker. Den begynner med en mann på rømmen og ender med en forbrent kropp. Forfatteren har laget audio- og videoinnhold som sprenger grensene av det ordinære bokformatet. Dette er inkludert i den utvidede versjonen av e-boken.

Jhumpa Lahiri -The Lowland
Brødrene Subhash og Udayan Mitra er født med bare 15 måneders mellomrom, og er uadskillelige. Det er kanskje like greit, for på egenhånd forveksles ofte den ene med den andre. Det er 60'tallet og Udayan, som er karismatisk og impulsiv av natur blir tiltrukket av Naxalite-bevegelsen - et opprør mot ulikhetene og fattigdommen i det indiske samfunnet. Han er villig til å risikere alt for det han tror på. Den pliktoppfyllende Subhash deler ikke brorens interesse og engasjement for politikk, og forlater barndomshjemmet for å bli forsker i et stille hjørne av Amerika. Når Subhash får vite hva som har skjedd med broren som forble i landsbyen de vokste opp, reiser han tilbake til India for å forsøke å samle bitene av en knust familie, og få sårene Udayan etterlot seg til å gro - inkludert det knuste hjertet til brorens kone.

Eleanor Catton - The Luminaries
Året er 1866 og Walter Moody har reist til New Zealand for å finne lykken (og forhåpentligvis litt gull). Ved ankomst møter han tilfeldigvis på en anspent forsamling av tolv lokale menn, som har møttes i hemmelighet for å diskutere en rekke uløste forbrytelser. En velstående mann har forsvunnet, en hore har forsøkt å ta selvmord og en formue er oppdaget i hjemmet til en sliten alkoholiker. Moody trekkes raskt inn i mysteruet; et nettverk med skjebner som er like komplekst og velkomponert som stjernehimmelen selv.

Eve Harris - The Marrying of Chani Kaufman
19-årige Chani bor i den ultra-ortodokse jødiske delen av nord-vest-London. Hun har aldri hatt fysisk kontakt med en mann, men skal nå giftes bort til en fremmed. Rabbiens kone lærer henne hva det betyr å være en jødisk kone, men Rivka har sine egne spørsmål hun søker svar på. Snart bobler begravde hemmeligheter, frykt og lyst til overflaten i en historie om det å være fri og det å ta egne valg. For ikke så snakke om bryllupsnatta.

Donal Ryan - The Spinning Heart
I etterspillet av Irlands økonomiske krise vokser det frem farlige spenninger i en irsk by. Volden øker og karakterene i boka står ovenfor en krig mellom personen de ønsker å fremstå som ovenfor andre og hva de selv egentlig ønsker. Gjennom mange unike stemmer, hvor hver forsøker å fortelle sin egen versjon av sannheten, avdekkes èn autentisk fortelling.

Colm Toibin - The Testament of Mary
Med en stemme fylt med både raseri og ømhet forteller boken historien om hendelsen som ledet til en sorg ulik noen annen. Mary har mistet sønnen sin, og nå, utstøtt og redd - forsøker hun å lappe sammen minnene av ham og hendelsene som ledet til hans brutale død. For henne var han en sårbar skapning, omgitt av menn man ikke kan stole på, i en tid fylt med urolighet og endringer. Etterhvert som livet og sorgen hennes inntar formen av en slags folkemyte sliter Mary med å bryte stillheten og fortelle om hva som faktisk skjedde. I et forsøk på å fortelle sannheten i hele dens kompleksitet, vokser Maria fra å være en historisk person, til å bli fullt ut menneskelig.

Colum McCann - TransAtlantic
Året er 1919 og Emily Ehrlich ser to unge piloter komme tilbake fra første verdenskrig for å ta opp trafikken mellom Newfoundland og vest-Irland. Blant brevene som befinner seg ombord, er ett som ikke kommer til å bli åpnet på nesten hundre år. 1998. Senator George Mitchell seiler på kryss og tvers overhavet i søken på den irske freden. Hvor mange sørgende mødre og bestemødre må han møte før man kan komme til enighet? 1845. Frederick Douglass, en sort amerikansk slave kommer til Irland for å spre sine ideer om demokrati og frihet, men møtes raskt av hungersnøden som herjer. På reisen inspirerer han en ung kvinne til å reise til USA for å oppleve den frie verden selv, men landet oppfyller ikke forventningene helt. Fra de voldelige slagmarkene under borgekrigen, til de isbelagte sjøene i nordre Missouri, er det den yngste datteren hennes, Emily som finner veien tilbake til Irland.
Kan vi bevege oss fra den nye verden til den gamle, og hvordan former fortiden fremtiden vår?

Alison MacLeod - Unexploded
Det er mai 1940, og Geoffrey og Evelyn Beaumont venter spent med sin åtte-årige sønn, Philip, på nytt om fiendens fremskritt. Det er et år fylt med stress og forandringer. Geoffrey organiserer seg i en flyktningsleir i utkanten av byen og Philip er opphengt i ryktene om at Hitler skal gjøre Brighton til sitt engelske HQ. Evelyn sliter med å venne seg til krigens begrensninger og føler seg mer og mer desperat. I leiren der mannen arbeider, møter hun Otto Gottlieb, en tysk-jødisk maler og fange. I mens Europa faller fra hverandre begynner Evelyn og Ottos gjensidige mistilit å utvikle seg til noe annet, noe som vil knuse strukturene livet, familien og samfunnet hun lever i bygger på. Kjærlighet kolliderer med frykt, kunstens innflytelse med den brutale makten fra krig og livene til Evelyn, Otto og Geoffrey blir aldri igjen de samme.

Noviolet Bulawayo - We Need New Names
I boken treffer vi ti år gamle Darling og hennes venner Stina, Chipo, Godknows, Sbho og Bastard. De pleide alle å bo i ordentlige hus, med ordentlige rom og møbler, men nå bor de alle i et skur som heter Paradise. De bruker dagene på å stjele frukt, synge Lady-Gaga-sanger av full hals, spille spill og lure på hvordan de skal få babyen ut av Chipos mage. De drømmer om paradisene Amerika, Dubai, Europa, der Madonna, Barack Obama og David Beckham bor. Men som tusenvis av andre mennesker som forsøker å starte på nytt et sted langt hjemmefra, oppdager Darling at dette nye paradiset kommer med sine egne utfordringer for henne, og de hun forlot.

Det er vanskelig å si hvilke som går videre til shortlisten. Ut i fra det jeg har lest om bøkene hittil håper jeg følgende titler er med:

1) We need new names
2) The testament of Mary
3) The Lowland
4) Harvest
5) A tale for the time being
6) Almost English

Har du noen bøker du virkelig håper kommer med på shortlisten?
 

D.T Max - Every love story is a ghost story: a life of David Foster Wallace

Hvis noen spør hvem favorittforfatteren min er, er David Foster Wallace en av de første jeg tenker på. Det er rart, da han døde i 2008 tror jeg at jeg følte noe liknende det mange andre følte da prinsesse Diana døde. Det var en følelse av å ha mistet en nydelig person – en av de beste i blant oss. Så da jeg kom over biografien hans med den vakre tittelen "Every love story is a ghost story: a life of David Foster Wallace" på Strand, trengte jeg egentlig ikke betenkningstid.

Biografien ble utvalgt som "a book of the year 2012" av Daily Telegraph, The New Statesman, The Financial Times, The Times, The Observer og The Scotsman.



 Forfatter: D.T Max

Tittel: Every love story is a ghost story: a life of David Foster Wallace (2012)

På baksiden av boka står det:
David Foster Wallace was a ranked tennis player at 15, a hyped writer at 24, a washed up addict at 28, the novelist of his generation at 34, and a tragic suicide at 46. His promise and his achievements have solidified into legend ad he is read and revered across the world. In this groundbreaking portrait, D.T Max sets out to discover how a teen tennis prodigy turned novelist became a generation-defining star.

I et nøtteskall: En påminnelse om hva som gikk tapt den dagen Wallace valgte å avslutte livet.

Favorittutdrag:
"The students who showed up for his class were surprised to find a man barely older than themselves, carrying a pink Care Bears folder and a tennis racket."

"Wallace was particularly allergic to those who dreamt of fame instead of achievement. He took every opportunity to point out to young writers the snares of the sort of early success he had had. He wrote Washington that whenever young people asked him how to become an author his reaction was to be "polite and banal". He pointed out, "The obvious fact that the kids don't Want to Write so much as to Want to Be Writers makes their letters so depressing".

"Infinite Jest then didn't just diagnose mailaise. It proposed a treatment, answering a need that Wallace saw perhaps better than any other writer of his time. The book is at once a meditation on the pain of adolescence, the pleasures of intoxication, the perils of addiction, the price of isolation, and the precariousness of sanity. (Wallace never forgot David Lynch's Blue Velvet and the fragile line between unremarkable and abnormal in America.) It spoke of imminence of collapse and the possibility that one can emerge stronger from the collapse. It offered faith apart from religion."

Tanker i ettertid:
Jeg syntes det oppsummeres ganske godt på Amazon;
In the end, as Max argues, what is most important about Wallace is not just the words he left behind but what he taught us about life, showing that whatever the price, the fight to live meaningfully is always worth the struggle. Written with the cooperation of Wallace family members and friends and with access to hundreds of his unpublished letters, manuscripts, journals, and audio tapes, this deeply researched portrait of an extraordinarily gifted author is as fresh as news, as intimate as a letter from a friend, as painful as a goodbye.

David Foster Wallace følte aldri selv at han strakk til, selv om han var brilliant. Han så kanskje ut som en hipster, men det som kjennetegner ham er hvor genuin han var. I litteraturen og i livet. Wallace skrev mye om hvordan vi er så opptatt av å bli underholdt at vår egen realitet kommer i skyggen av underholdningen. I Infinite Jest leter man etter en film som er så underholdende at den tar livet av alle som ser den. Jeg lærte nye ting om Wallace, som at han var venn med Jonathan Franzen – og forsøkte å få med seg Elizabeth Wurtzel (hun som skrev prozac nation) til sengs i sine single dager.

Kona kom hjem og fant Wallace hengt i garasjen. På gulvet, i lyset av mange lamper lå en bunke på om lag 200 sider. Et manuskript han hadde planlagt å sende inn, som han ønsket at hun skulle finne. I floppy-diskene på hans to datamaskiner var det flere hundre sider til. Dette var Davids forsøk på å vise verden hvordan det var å være " a fucking human being". Et prosjekt han aldri fullførte etter sine egne høye standarder. Dette var ikke en slutt noen ville ha ønsket for ham, men det var slutten han selv valgte.

De gjenværende dokumentene ble satt sammen til boka "The Pale King". Jeg gleder meg til å lese Infinite Jest igjen, med biografien friskt i mine.

Anbefales: De som har lest en eller flere av hans bøker.

-Også fant jeg denne, som jeg syntes var fin


 

tirsdag 23. juli 2013

Boken på vent: J.Franzen - The Corrections (2001)

Hver tirsdag legger Beate, og mange andre gode norske bokbloggere med henne - ut en bok de gleder seg til å lese under bloggtittelen "boken på vent". Jeg har bestemt meg for å kaste meg på bølgen.



Boken jeg gleder meg til å lese om dagen er Jonathan Franzens The Corrections. Jeg har den liggende i pocketversjon hjemme. Foretrekker det fremfor digitalt når jeg skal på ferie. Kjekt når flyet tar av og man må legge bort iPaden, og fint å kunne gå fra den på håndkledet på stranda uten å være redd for at noen stikker av med den. Foretrekker dere også i større grad papirbøker om sommeren?

Jeg har ganske høye forventninger til The Corrections.

Delvis fordi jeg leste og elsket "Freedom" av samme forfatter i fjor. Den ble faktisk en av fjorårets beste leseropplevelser.

Delvis fordi den er en referanse. "Det er bare så The Corrections" kan folk si. Ikke folk jeg omgås, men jeg har hørt om fenomenet. Helt hva de mener med det, er jeg ikke sikker på enda.

Jeg gleder meg også fordi i biografien av David Foster Wallace som jeg leser om dagen, så kommer det frem at Franzen og Wallace var venner - og at David Foster Wallace virkelig likte Franzens bøker. Han var nesten litt sjalu innimellom. Dette er bare et ytterlige kvalitetsstempel for meg.

Det skader heller ikke at den vant National Book Award for Fiction i 2001 og at Bret Easton Ellis deklarerte at den er en av de tre store bøkene i hans generasjon.

GoodReads kan man lese følgende om boken:

After almost fifty years as a wife and mother, Enid Lambert is ready to have some fun. Unfortunately, her husband, Alfred, is losing his sanity to Parkinson’s disease, and their children have long since flown the family nest to the catastrophes of their own lives. The oldest, Gary, a once-stable portfolio manager and family man, is trying to convince his wife and himself, despite clear signs to the contrary, that he is not clinically depressed. The middle child, Chip, has lost his seemingly secure academic job and is failing spectacularly at his new line of work. And Denise, the youngest, has escaped a disastrous marriage only to pour her youth and beauty down the drain of an affair with a married man—or so her mother fears. Desperate for some pleasure to look forward to, Enid has set her heart on an elusive goal: bringing her family together for one last Christmas at home.
Har du lest den?

søndag 21. juli 2013

En helg i solen

Noen må jo holde fortet når alle dere andre forlater landet. Heldigvis har det vært en ganske grei jobb, upåklagelig vær og godt lesestoff. I dag tok jeg med meg David Foster Wallace - biografien min ut, rett utenfor leiligheten. God stemning! Boken er forresten fantastisk, omtale kommer.



fredag 19. juli 2013

Emmeselle: Faulkner vs. Hemingway

Hadde ikke Mona vært illustratør hadde hun nok arbeidet med å anmelde chevrèsalater, i følge henne selv. Vi traff hverandre i går over nevnte salat på Bolivar.

Jeg traff Inspirato-bloggeren for første gang på Drammen bibliotek. Vi skulle begge holde innlegg om det å skrive blogg. Du kjenner kanskje til Monas illustrasjoner? De er i salg på hennes nettbutikk Emmeselle og Norway Designs, du har kanskje også sett de på Ulrikke Lunds blogg, eller i diverse moteblad. Needless to say, Mona er flink.

Jeg legger ved noen bilder så dere forstår at jeg ikke bare er hyggelig når jeg sier hun er flink. Hun spesialiserer seg på litt nostalgiske bilder, men jeg elsker også typografien og hunde-portrettene hennes.




I etterkant har vi hatt litt kontakt, planlagt en kaffe og slik. Så skjedde det at Mona fikk i oppgave av en vingrossist å lage en illustrasjon av William Faulkners utsagn "Civilization begins with distillation".

Hun hadde da den fantastiske ideen å la William Faulkner og Ernest Hemingway innta hovedrollene i illustrasjonen. De var jo rivaler og ikke særlig glad i hverandre, i illustrasjonen vises de likevel sammen i sivilisert lag, på et bibliotek over en drink.

Bildet er fullstappet med referanser som de som har kjennskap til Faulkner og/eller Hemingway vil gjenkjenne. Jeg ga tips til hva slike referanser kunne være, men mesteparten av referansene var det Mona som fant ut av selv. Jeg liker virkelig godt at hun har inkludert titlene på flere av forfatterenes kjente verk i bakgrunnen. Legg merke til trofefisken fra den gamle mannen og havet bak. Ja, den er liten - hadde den vært stor hadde den jo tatt hele bildet, men vi tenkte det kunne være litt humor i å gjøre den liten, siden menn alltid overdriver størrelsen på fisk.




 De to nobelprisvinnende forfatterene hadde følgende kjente utveksling:
Først, William Faulkner, om Ernest Hemingway: ‘He has never been known to use a word that might send a reader to the dictionary.’

Så Hemingway’s respons: ‘Poor Faulkner. Does he really think big emotions come from big words?’
Jeg er forresten Team Hemingway i denne diskusjonen, for de som lurer. Som takk for tips underveis fikk jeg en print av bildet. Denne skal rammes inn og henges opp i lesekroken. Stas! Til gjengjeld tok jeg med en sommerbok til Mona. Endte opp med å bestemme meg for Gillian Flynn med Gone Girl. Håper hun liker den!

-Ser du noen kjente referanser?

 

torsdag 18. juli 2013

M.Semple - Where'd you go, Bernadette

Dette er boken jeg fortalte om på "boken på vent" på tirsdag. Jeg har ikke lest noe av forfatteren før, og først etter en rask tur på Google så jeg at hun skriver for TV-show som Arrested Development, Mad About You og Ellen. Fra før har hun romanen "This one is mine". Dette måtte jo bli bra.


Forfatter: Maria Semple

Tittel: Where'd you go, Bernadette (2012)

På baksiden av boken står det:Bernadette Fox is notorious. To Elgie Branch, a Microsoft wunderkind, she's his talented, volatile, troubled wife. To fellow mothers at the school gate, she's a menace. To design experts, she's a legendary architect. But to 15-year old Bee, she is quite simply mum. Then Bernadette disappears. And Bee's search for her mother reveals an extraordinary woman trying to find her place in an absurd world.

I et nøtteskall: Hva skjer med en kreativ person som ikke lenger skaper noe? En gripende historie om mor-datter-relasjonen mellom to eksepsjonelle individer.

Favorittutdrag:
You'll see on Bee's passport that her given name is Balakrishna Branch. (Let's just say I was under a lot of stress, and it seemed like a good idea at the time.) I realize that her plane ticket has to read 'Balakrishna'. But when it comes to the boat - nametag, passenger list etc. - please move heaven and earth to make sure the divine child is listed as 'Bee'.

'That's right,' she told the girls. 'You are bored. And I'm going to let you in on a little secret about life. You think it's boring now? Well, it only gets more boring. The sooner you learn it's on you to make life interesting, the better off you'll be.

The tale of woe begins in kindergarten. The school Bee attends is wild about parental involvement. They're always wanting us to sign up for committees. I never do, of course. One of the parents, Audrey Griffin, approached me in the hall one day.
'I see you didn't sign up for any committees', she said, all smiles and daggers.
'I'm not so much into committees', I said.
'What about your husband?' she asked.
'He's even less into them than I am.'
'So neither of you believes in community?' she asked.
By now, a gaggle of moms was circling, relishing this long-overdue confrontation with the sick girl's antisocial mom. 'I don't know if community is something you do or don't believe in' I answered.

I don't give a fig about Ted. I don't know who he is and I don't care what he says during this talk you refuse to shut up about.

Tanker i ettertid:
Denne boken har fantastiske karakterer. Vi møter:
- Den legendariske arkitekten som har sluttet å skape og mistrives i rollen som husmor
- Den brilliante datteren, Bee - som ikke kan finne moren sin
- Ektemannen Elgie, som er en Gud på jobb i Microsoft og totalt utilstrekkelig hjemme
- "The Gnat" Audrey, som er naboen fra helvete. Hun representerer alt som er feil med folk.
- Den hardtarbeidende og altoppofrende assistenten Soo-Lee, som egentlig er sjalu på Bernadette for å ha landet Elgie, som Soo-Lee har satt på en pidestall.
Felles for de alle, er at ingen av dem er lykkelige.

Boken omtales som en satire, som mange som ikke er særlig begeistret for satire, overrasker seg selv med å like veldig godt. Hvordan skal eksepsjonelle, og virkelig bra mennesker - som Bernadette og Bree passe inn i samfunnet. Hvordan blir de tatt i mot? For Bernadette blir det totalt kollisjon, og hun ser seg nødt til å rømme.

Selve boken er en samling av Bee sine dokumenter, e-poster, brev, lapper, FBI-dokumenter og annet som hun håper skal lede henne til moren.

Det jeg likte best med boken var at jeg syntes den viste at vi alle kan være bedre versjoner av oss selv - og at det er en kilde til håp. Vi kan forsøke å lytte til hverandre og forstå hverandre bedre, samtidig bør vi også bli flinkere til å akseptere at vi er ulike. Forholdet mellom Bee og Bernadette er det sterkeste i boken, kanskje akkurat fordi de to er så flinke til å snakke sammen, og virkelig lytte. Det virker som Bee er den eneste som virkelig aksepterer Bernadette for den hun er. Jeg fikk nesten litt Gilmore Girls følelse av den relasjonen.

Seattle får seg en smell og 12-trinnsprogrammer blir også latterliggjort. Jeg liker Semples fortellerstil og kommer garantert til å lese mer av henne. Om jeg skal trekke frem noe jeg ikke syntes var så bra så var det slutten. Det flatet litt ut.

Anbefales: Primært kvinner, alle aldre

Karakter: B

onsdag 17. juli 2013

M. Loureiro - Apocalypse Z

Fordi World War Z går på kino om dagen tenkte jeg det ville være interessant å se hva boken gikk ut på.

Zombies everywhere!
Jeg antok World War Z var basert på Apocalypse Z, fordi handlingen virket ganske lik. Der tok jeg feil. World War Z er basert på boken World War Z av Max Brooks (2006). Apocalypse Z er også filmatisert og slippes i august med tittelen Zombie Massacre. Den har hittil en whopping 2.1 på IMDB. Så for spesielt interesserte, velg heller boken, den fikk 3.87/5 stjerner på Goodreads. Om boken ikke er et alternativ, bør du heller se World War Z, som har 7.3  på IMDB. Har du mer tid å slå i hjel anbefaler jeg TV-serien The Walking dead, som har fått 8.3 på IMDB.


Plottet
En pandemi raser i verden, og nyhetskanalene er sparsomme med informasjon. Det eneste man vet er at grensene lukkes, og det opprettes militært bevoktede trygge soner. Det som omtales som en infeksjon gir opphav til rykteflom på nett. Noen hevder det er levende døde som utgjør trusselen, og de sprer seg raskt. Menneskeheten står ovenfor sin største prøvelse.

En ung advokat, som sørger over tapet av sin unge kone - rådes av psykologen sin om å begynne å skrive for å få utløp for følelsene sine. Han begynner å skrive blogg, men går så over til dagbok. Apocalypse Z er samlingen av disse innleggene. Aldri hadde han sett for seg at hans dagbok skulle skildre menneskehetens siste kapittel. Han oppsøker aldri en av de trygge leirene, fordi han vet han ikke kommer til å kunne få med seg katten Lullicus, det eneste som har holdt ham gående i de tyngste dagene etter konas død. En våtdrakt av neopren og en liten dykker-harpun blir denne mannens overlevelsesstrategi i en verden som fortoner seg mer og mer som et helvete på jord.


Forfatter: Manel Loureiro

Tittel: Apocalypse Z (Bok #1 i en trilogi)

Utgitt: Oktober 2012 på Amazon. Før det eksisterte boken som en blogg (327 sider).

Trivialia: Forfatteren er egentlig praktiserende advokat, og har etter debuten blitt ansett som Spanias Stephen King. Han har vært på bestselgerlistene i Brasil, Spania og Italia. Dette er hans første bok.

I et nøtteskall: Zombie-pandemi, igjen.

Favorittutdrag:
Deep down, I don't think anybody has any fucking idea what's going on. They're flying blind. The Swiss government has ordered the mass vaccination oof its entire population with Tamiflu, to prevent bird flu. The United Kingdom has temporarily closed the Channel Tunnel and its ports, but they think there're already cases there, brought in by infected aid workers who rushed to evacuate out of Dagestand. Many came back wounded; some had been attacked by rabid animals. In Germany the situation is even worse. The Ramstein quarantine hasn't worked, and they've declared martial law. How long till Spain adopts similar measures?

A pattern is emerging. First, the government says there's no reason to worry. Second. a quarantine is imposed. Next, panic ensues, and rioting and looting break out. Then they declare martial law. After that, there are more riots, but they seem different - stranger, more localized, haviliy censored, with very little information and no looting. And finally, silence.

We need a place where there's peace, food, electricity, and, most importantly, people. Man is a social animal; he needs to be around other humans. We'll go crazy if we don't have new faces, new people, new ideas. If we don't find a bigger group of people, I'm afraid we'll lose part of our humanity.

Tanker i ettertid:
Jeg fikk ikke med meg at dette var første bok i en serie, så for meg var det verdensmesterskap i åpen slutt.  Jeg likte dagbokstrukturen, selv om jeg ofte er skeptisk til dette formatet - så syntes jeg det kan gjøres virkelig godt. Hovedpersonen er ganske bra, han er smart, pragmatisk og veldig glad i katten sin. Jeg syntes i all hovedsak at zombier ikke er så spennende, de har et begrenset handlingsrom. Det er ikke sånn at man må finne lure måter å "outsmarte" zombiene på. Det hele koker ned til unnvikelse og i verste fall enkel, men brutal vold. Zombiene subber hjernedødt rundt. Til gjengjeld er de mange, ja - faktisk majoriteten av jordens befolkning. Apocalypse Z er the walking dead uten spenningen.

Anbefales: Doomsday preppers og zombie-entusiaster

Karakter: D

 BTW. har du lyst til å lese en god bok om zombier, anbefaler jeg svenske Lindquist sin Hanteringen av odöda  (handling the undead). Er vampyrer mer din greie, anbefaler jeg "la den rette slippe inn" av samme forfatter.

tirsdag 16. juli 2013

Boken på vent: Where'd you go, Bernadette

Hver tirsdag legger Beate, og mange andre gode norske bokbloggere med henne - ut en bok de gleder seg til å lese under bloggtittelen "boken på vent". Jeg har bestemt meg for å kaste meg på bølgen.


Boken jeg gleder meg til å lese så snart jeg er ferdig med Apocalypse Z, som jeg leser på nå - er Where'd you go Bernadette av Maria Semple. Boken plukket jeg opp i pocketformat, da jeg var i London forrige helg. Etter å ha sett plakater på t-banen fikk jeg øynene opp for den og tok den med fra Foyles. Ser den har fått 4.5/5 stjerner på Amazon og 3.95/5 stjerner på Goodreads.

Jeg har ikke lest noe av forfatteren før, og først etter en rask tur på Google så jeg at hun skriver for TV-show som Arrested Development, Mad About You og Ellen. Fra før har hun romanen "This one is mine".

Coveret på boken ser slik ut:


På baksiden av boken står det:
Bernadette Fox is notorious. To Elgie Branch, a Microsoft wunderkind, she's his talented, volatile, troubled wife. To fellow mothers at the school gate, she's a menace. To design experts, she's a legendary architect. But to 15-year old Bee, she is quite simply mum. Then Bernadette disappears. And Bee's search for her mother reveals an extraordinary woman trying to find her place in an absurd world.

Jeg ser at en av de som har kommentert boken på baksiden er Jonathan Franzen, som jeg liker veldig godt. Det er helt klart et pluss. Franzen skriver:
"The characters in Bernadette may be in real emotional pain, but Semple has the wit and perspective and imagination to make their story hilarious. I tore through this book with heedless pleasure".
Boken er en satire som likes av folk som ofte ikke liker satirer.

Men først Apocalypse Z, altså. Regner likevel med å ha den lest og anmeldt før slutten av uka.

Noen av dere som har lest den?

Under the Dome: TV-serien vs. boka

Jeg har nå sett to episoder av "under the dome" etter å ha lest boka og det er store og mange forskjeller. Litt endringer er jo alltid å forvente, men her er det nesten så jeg lurer på hva de har bevart bortsett fra "the dome" og navnene på karakterene.



De største forandringene i de to første episodene er:
 - I boken forsøker Barbie å forlate byen etter en krangel med Junior. Han har jobbet som kokk på vertshus. I TV serien virker det som han ikke kjenner noen i byen og dreper og graver ned en mann fordi han ikke har betalt spillegjeld.

- I boken er Julia Shumway en singel journalist i førtiårene. Hun har vært skilt i ti år. Hun er også politisk konservativ. I TV-serien er hun i tidlig trettiårene og fortsatt gift. Hun mistenker at ektemannen er utro, men han er mannen Barbie drepte og gravde ned i skogen i første episode.

- Rollen til Big Jim er også forskjellig i boka og TV-serien. I boka har han en annen posisjon enn i TV-serien og trekker i større grad i trådene for å manipulere menneskene rundt seg med snakk om Gud og at det er en småby så "We all support the team". I TV-serien virker det også som om Howard "Duke" Perkins er en del av Big Jims lyssky virksomhet, i mens det i rollen er pastor Lester Coggins som hadde denne rollen.

- I boken oppfattet jeg også Linda Everett som en godt voksen kvinne. Hun misbruker smertestillende etter hun slet med ryggsmerter og jobber bare deltid, hun er derfor ikke i stand til å virkelig gripe inn ovenfor Big Jim. Hun har to barn og er gift med den lokale doktoren, Rusty Everett. I TV-serien er Linda en fresh-faced 20-et-eller-annet-åring og fremstår som det nye friske tilskuddet i byen politistyrke, forloveden hennes Rusty (de er ikke gift i tv-serien) er en brannmann som er fanget på andre siden av barrieren.

- I boken er Junior Rennie en sosiopat med migrener og voldelig atferd. Han har også problemer med kvinnelig seksualitet. I serien dater han Angie McCain, som i boken er kjæresten til kollegaen hans, Freddie. Freddie eksisterer ikke i serien. Han har fortsatt voldelige tendenser, men dette virker mer som tenårings-sjalusi. Han er også ganske heit i serien, og dette passer virkelig ikke med hvordan man ser ham for seg når man leser boka.

- Angie jobber i TV-serien på sykehuset og har en bror, foreldrene er stengt ute på andre siden av "the dome". I boken jobber Angie som servitrise på Sweetbriar Rose sammen med Dodee og Barbie. Hun bor for seg selv, og vi vet ingenting om noen bror eller foreldrene hennes.

- I boken er Dodee Sanders rett frem dum, hun røyker mye hasj og jobber som servitrise på Sweetbriar Rose. I TV-serien er Dodee smart, hun jobber på radiostasjonen WYBS og har satt i sammen et system som gjør det mulig å gjøre om kortfrekvensradiobølger til langfrekvensradiobølger slik at de kan høre beskjeder utenfra "the dome". Radiokanalen er den eneste på lufta, men i boken er den en kristen-radio som på folkemunne refereres til som Jesus-radio, i mens den i TV-serien er en lokalstasjon med rock og populærmusikk.

- Carolyn og Alice er ikke med i boken, i serien er de et lesbisk par på gjennomreise som har med seg datteren Norrie.

- I boken er det ingen klar indikasjon på at "the dome" innkapsler byen, ingen merker det før ulykkene begynner å inntreffe. I TV-serien er dette noe man legger merke til på grunn av sterk vind og jordskjelv.

- Det er forskjeller i begrensningene "the dome" legger på befolkningen. I boka kan man snakke sammen gjennom "the dome" og se TV. Byens befolkning samlet seg på Sweetbriar Rose for å se CNNs dekning av saken. I boken var det også nett-tilgang, og det var militæret som vurderte å stenge denne, for å unngå panikk-tilstander og holde kontroll på informasjonen. I TV-serien er TV og internett satt ut av spill fra "the dome".

Så serien handler fortsatt om at innbyggerne i Chesters Mill fanges under en "osteklokke" som skiller dem fra omverden, men det hele gjøres på en annen måte. Hittil er jeg ikke overbevist.

Det er tydelig at mange som likte boka føler det samme for Stephen King var ute på sin blogg med en bloggpost om forskjellene i boka og TV-serien. Posten var et brev adressert til "The constant reader" Han skrev:
“If you loved the book when you first read it, it’s still there for your perusal. But that doesn’t mean the TV series is bad, because it’s not. In fact, it’s very good.”
Han kommenterer også endringene som er gjort på følgende måte:
“Many of the changes wrought by [showrunner] Brian K. Vaughan and his team of writers have been of necessity, and I approved of them wholeheartedly.”
Vaughan har forklart at mange av endringene var nødvendig fordi TV-serien kommer til å oppgi en annen kilde til "the dome" enn boken gjorde. Det hele skal altså forklares på en annen måte. Til dette sier King;
" Other story modifications are slotting into place because the writers have completely re-imagined the source of the Dome. That such a re-imagining had to take place was my only serious concern when the series was still in the planning stages, and that concern was purely practical. If the solution to the mystery were the same on TV as in the book, everyone would know it in short order, which would spoil a lot of the fun (besides, plenty of readers didn’t like my solution, anyway).”
Til slutt minner han oss om at vi alltids kan ta frem boka fra hylla, for i mellom permene på boka har ingenting forandret seg.

Så på en side har jeg lyst til å fortsette å se, for jeg vil se hvordan Vaughan har løst opphavet til "the dome", men på en annen side er jeg redd jeg bare blir sittende å irritere meg over at ting ikke er så bra som det var i boka. Det ender nok med at jeg ser hele første sesong, så får vi se om det gis noen svar.

Kilder:
IGN - Under the dome: Stephen King hopes fans will accept changes from his book
Stephen King - Letter to the constant reader
IGN - Plot differences 

fredag 12. juli 2013

S.King - Under the Dome

Det var først og fremst TV-seriens konsept som gjorde meg nysgjerrig på denne boken, for som jeg fortalte dere - var jeg storkonsument av Stephen King til jeg ble 15-16 - og etter det har det ikke vært stort. Jeg var også nysgjerrig fordi jeg har vært i Bangor, Maine der Stephen King bor - og vet hvordan disse småbyene ser ut.

Det er en nydelig høstdag i Chesters Mill, Maine - livet går som normalt i den amerikanske småbyen med et par tusen innbyggere. Helt uten forvarsel opprettes et kraftfelt formet som en osteklokke rundt byens grenser. Kraftfeltet (the dome) isolerer Chesters Mill fra resten av verden. Fugler og fly kolliderer med det, og en uheldig ku på et jorde deles på samme måte som man kan se på nye Astrup Fearnley, i det kraftfeltet faller på plass. Familier fanges på hver sin side, og elektrisk utstyr eksploderer når det nærmer seg kraftfeltet. Ingen forstår hva barrieren er, hvor den kom fra eller når den forsvinner igjen. Bruktbilselgeren Big Jim Rennie, som fungerer som en av byens dominerende politikere ser isolasjonen som et verktøy for å få realisert sitt lederpotensiale. Ambisjonen er en politistat med ham selv som øverste leder. I veien for denne planen kommer Irak-veteranen Dale Barbara og eieren av byavisa, Julia Shumway. Big Jim og sønnen har ingen grenser for hva de vil gjøre for å holde på makten, og i et mørkt spiskammer i byen finnes bevis på akkurat det. Likevel er den største trusselen kraftfeltet selv. Tiden er ikke bare knapp, den renner ut.



Forfatter: Stephen King

Tittel: Under the Dome (2009)

Trivialia: Boken på 880 sider ble først påbegynt av King i 1976, men han ga opp etter å ha skrevet rundt 75 sider. I 2007 begynte han på nytt og klarte å fortsette skrivingen til "Under the Dome" var ferdig. "Under the Dome" er blitt TV-serie, og har fått en IMDB score på 7.7/10, den er kategorisert under kategoriene: Horror & Sci-fi.

I et nøtteskall: Isolert fra samfunnet bringes monsteret ut i noen og heldigvis motet ut i andre. Fluenes Herre som Sci-fi.

Favorittutdrag:
Jeg vet ikke om jeg vil kalle det favorittutdrag, men King bruker "cotton-picking" like mye som E.L James bruker "my inner goddess" i Fifty Shades of Grey. Eksempel:
"Junior wondered idly if his father had started his hobby of secretary-fucking way back then, or if he was still keeping his cotton-picking penis at home."
Hele 47 ganger nevnes cotton-picking/cottonpicker. Langt oftere nevnes Gud. Gud går igjen 390 ganger på 880 sider. Det er ikke måte på hva som er Guds verk, fra crack til Big Jims tyranni, i allefall i Big Jims eget hode.

Tanker i ettertid:
Jeg syntes "lukket-rom-scenarioer" er spennende, fordi når konsekvenser delvis fjernes skjer det noe med oss mennesker. Big Jim bruker religion aktivt for å få byens folk med seg, han spiller på frykt og felles verdier. Påtar seg rollen som den store lederen. Så snart denne lederrollen trues bryter vel Big Jim samtlige av de ti bud på et par dager, uten at han selv ser ut til å ta notis av det. Han tenker fortsatt at Herren er med ham. Han er en ignorant, religiøs, maktsyk liten mann. Boken viser også hvor lett vi lar oss lede i en krisesituasjon og hvor lite kritiske vi kan velge å være dersom det er ubeleilig for oss å ta inn over oss realitetene. Boken har veldig mange karakterer, sånn sett tror jeg det kan være fint å se TV-serien og lese boka parallelt. Jeg har sett halve første episode, men tenkte jeg skulle se sesong 1 nå. Er det noe jeg ikke setter sånn pris på er det at første halvdel av boka, ja nesten to tredjedelen av den virkelig strekker ut, før alt så skjer på de siste par-hundre sidene. Konseptet er utrolig fascinerende, men Kings evne til å fortelle dette på en måte som gjør at han ikke kjeder meg (som det i all rettferdighet må sies er en ganske utålmodig leser) svikter. Slutten står igjen som et stort - "hva skjedde akkurat nå?"- uten at jeg vil gå mer inn på det.

Anbefales: De som liker Sci-fi og er tålmodige lesere, de som liker å lese om mennesker og hvordan vi reagerer under ekstreme forhold.

Karakter: C

Andre omtaler:
Natalie har laget et innlegg med smakebit og video

- Jeg har ikke funnet noen andre norske bokbloggere som har anmeldt boken enda, men om du har gjort det, så gi et lite pip og gjerne en link i kommentarfeltet under.

 

torsdag 11. juli 2013

Herlig sommerlesning fra Norli og Libris

På vei til jobb i dag så jeg denne plakaten - med anbefalt sommerlektyre fra Norli og Libris. Jeg har lest begge bøkene - og skriver derfor litt om dem her.



"Blomstenes hemmelige språk" av Vanessa Diffenbaugh
Victoria har hatt en oppvekst som kasteball i barnevernet og har hatt omtrent like mange fosterfamilier som andre barn har hatt sko. Hun har sluttet å pakke med seg tingene sine når barnevernet henter henne og dukker alltid opp tomhendt hos den nye familien. Det varer uansett ikke så lenge. Hennes foretrukne kommunikasjonsform er blomster. Fra hun er 10 til 18 bor hun på barnevernsinstitusjon, etter fylte atten er det på tide å klare seg selv. I stedet for å lete etter jobb anlegger Victoria en egen liten hage i parken hun sover. En dag fanger hun oppmerksomheten til den lokale blomsterhandleren, Renata.

Noen ganger får du ikke det du ønsker deg – andre mennesker kommer i veien. Heldigvis er dette stort sett til ditt eget beste, iallfall om du foretrekker blomster fremfor folk. Barnevernet får relativt hard medfart her, som en håpløs part som mener det godt, men som ikke lytter eller forstår. Redningen blir arbeid (næringslivet til unnsetning!) og gleden Victoria finner i å skape noe helt unikt for sine kunder. Gjennom arbeidet treffer hun mennesker og utfordres kraftig når hun også finner kjærlighet. En fin historie, som ble lest ferdig på to dager. Likevel er det ikke full pott hos meg. Jeg liker ikke Victoria særlig godt, jeg syntes hun er en forenklet figur og alle rundt er så tålmodige at alle naturlige konflikter unngås. Boken har et klart budskap om at alle kan elske og elskes tilbake, og at det aldri er for sent å knytte seg til mennesker.

Jeg syntes det var en fin midt-på-treet bok, som jeg anbefaler de som liker chick-lit og blomster.


"Harold Frys utrolige pilegrimsferd" av Rachel Joyce
Pensjonisten Harold går for å poste et brev uten å ane at han kommer til å gå England på langs. Han har ikke joggesko, kart, kompass eller mobiltelefon. Han har heller ikke sagt noe til konen Maureen som støvsugde huset da han vandret avgårde. Det eneste han vet er at han må gå for å redde livet til en gammel kollega.

Tro, håp og kjærlighet. Dette er en bok som bør kunne smelte selv den mest hardnakkede kyniker. Full av britisk sjarm, følger vi fortellingen om et gammelt ektepar som kommer nærmere hverandre for hvert steg Harold tar vekk fra huset. Det er slettes ikke tilfeldig at det heter tankegang.

Denne historien tok meg med storm, den sjarmerte meg - og fikk meg til å føle en ømhet for mennesker jeg ikke kjenner. Jeg elsket hver eneste side. Hvorfor er det slik i livet at det er så vanskelig å snakke med de du elsker, men så lett å snakke med fremmede? Hvorfor klarer man ikke å si det man ønsker å si, som man trenger å si, for å unngå at avstanden blir for stor, og før det er for sent?

Anbefales alle leseglade.

onsdag 10. juli 2013

Litt på siden, men...

når vi først er litt på print-kjøret tenkte jeg jo at jeg kunne vise dere bildene jeg har bestilt fra Society 6 hittil. Gleder meg til de kommer i posten!

Piers av Antepara

Peonies forever av Creature Comfort

Rise av Jacqueline Maldonado

Individualism av Genis Carreras

Lana Del Rey av Mahdi Chowdhury

Pele av Michael Shapcott



Bilder til lesekroken

I søken etter nye bilder til veggene i lesekroken aka leiligheten har jeg kommet over mye fint som jeg vil dele med dere.

Etsy.com er et supert sted å kjøpe litt spesielle ting til hjemmet, det er Society6.com også.  De første bildene er fra Etsy-kunstneren Ryan Sheffield. Bildene koster under hundrelappen pluss frakt. Ja, og moms som eventuelt kommer i tillegg om du bestiller tre eller flere.





Jeg likte også godt bildene til Lucy Stephens som også selges på Etsy for rundt 150 kroner pr. print (uten ramme).

 
 
Ellers har jeg jo helt forelsket meg i The Great Gatsby om dagen, så på Society 6 fant jeg disse fantastiske bildene:



Det øverste er laget av Yo Sb! og kommer i 5 forskjellige størrelser, prisene varierer med størrelsen fra 100-360ish kroner pr. print. Frakt kommer i tillegg.

Det midterste er laget av Alyssa Scott og kommer i 4 forskjellige størrelser, prisene som avhenger av størrelsen varierer fra 100-340ish kroner pr. print. Frakt kommer i tillegg.

Den nederste er laget av GT Richardsen og 4 størrelser som rangerer i pris fra 115-270ish kroner.

Liker alle sammen, har noen av dere noen tips til hvor man kan kjøpe fine litteratur-relaterte prints, så gi meg gjerne beskjed. :)

 

tirsdag 9. juli 2013

Fangsten fra London

London var bra! Vi gikk gatelangs i solskinnet, og det ble en ny kjole og noen bøker, vi rakk også innom Tate Modern for en dose moderne kunst og The Comedy Club for et stand-up show.


På bildet under poserer en noe indignert pus etter vi kom hjem igjen med shopping-fangsten. Jeg elsker nettet mitt fra Foyles - og ser frem til å ta det i bruk.


Jeg kjøpte en pent innbundet versjon av Fitzgeralds The Great Gatsby i hvitt og gull, jeg tok også med Jonathan Franzens  The Corrections - for jeg likte så godt Freedom. Where'd you go, Bernadette-boken så jeg på billboards med lovord rundt om i London. Reklame fungerer på meg. David Foster Wallace-biografien av D.T Max med tittelen Every Love Story is a Ghost Story ble også med hjem, fordi jeg virkelig elsket den forfatteren.

Gleder meg til å lese og anmelde bøkene her for dere. The Great Gatsby er allerede lest, men jeg kjøpte den fordi jeg liker å ha fysiske kopier av favorittbøkene mine i bokhylla, hadde den bare på iPaden.

Håper dere har en super ny uke og en spennende bok å lese på!

fredag 5. juli 2013

En weekend i London, sånn helt plutselig

Jeg ble invitert med til London for to timer siden og bestemte meg for å bli med. Vi reiser i morgen tidlig før fuglene er oppe og hjem igjen søndag kveld.

På to-do listen for helgen står Tate Modern, Churchill War Rooms, generell by-rusling og park-sitting, shopping (obligatorisk) og kanskje et par av forslagene fra London Booklover's Tour. Mulig Foyles og/eller Daunt Books. Jeg gleder meg!

På reisen skal jeg lese Stephen Kings "Under the Dome".


PS. Jeg skjønner at jeg muligens har dratt den litt for langt med bildekollasjer i det siste, lover bedring.

torsdag 4. juli 2013

Ulest

Jeg begeistres av ideen om å være med i mange lesesirkler. Jeg syntes også det er fint med bloggerene som legger ut hva de kommer til å lese i sommer. Likevel kjenner jeg meg selv godt nok til å vite at jeg ikke burde forsøke meg på det selv. Blir for mye forutbestemt mister jeg leselysten. Jeg liker å ikke ha en plan, og ser det nesten som en slags premie å kunne velge fritt blandt uleste bøker i bokhylla, uleste bøker på iPaden og tilfeldige innfall fra Amazon.

Det har begynt å hope seg opp litt på ipaden nå, så jeg bør kanskje bremse bok-shoppingen litt. Det er en god følelse å ha mange uleste bøker. Sikkert litt som noen syntes det er en god følelse å ha alle pengene sine i madrassen. Det gir en trygghet. Min trygghet er at jeg har selskap og underholdning i lang tid fremover.

Jeg tenkte jeg kunne gi dere en liten sniktitt på hva som ligger av uleste bøker på min iPad. Min Kindle døde for et år siden, og nå er jeg så vant med å lese på iPaden (via Kindle App) at jeg ikke engang savner den. Bortsett fra når jeg ser reklame for de nye sexy modellene Amazon har lansert, selvfølgelig. Uansett, her er bøkene jeg har liggende - om du har lest og anbefaler noen av dem, så legg gjerne igjen en kommentar.

 

onsdag 3. juli 2013

V.Lindberg - Verdens viktigste begivenhet

Rundt meg begynner alle å få barn. Det har aldri falt meg inn at de kan bli fornærmet for at jeg ikke er mer interessert i akkurat deres lille vidunder, for det er jo akkurat som boka jeg har lest de siste dagene legger frem: verdens viktigste begivenhet for de nybakte foreldrene er bare en del av livets gang for alle andre, og kan lett komme i skyggen av for eksempel fotball VM. Det er nesten litt bekymringsverdig. Jeg er 29 år, kvinne og ikke spesielt interessert i verken å produsere egne barn, eller (under)holde andres. Kanskje akkurat derfor hadde jeg litt godt av å lese boka om de fire ulike mødrene, for dette ble innsikt i en virkelighet som er nokså fjern fra min egen.

Forfatteren skrev boka under sin egen barselpermisjon. Boka fikk jeg i goodiebagen fra Gyldendal på sommerfesten i mai. 

På baksiden av boka står følgende:
Bare en av dem orker å rydde hjemme. Bare en gir flaskemelk. Bare en av dem får strålebehandling på Radiumhospitalet. Bare en bor alene.

Barselgruppa. De triller barnevogner fra kafé til kafé. De hører lyden av en smokk som faller i gulvet. De er bekymret. De er redd for å svikte sine idealer om likestilling. Bare en av dem orker å rydde hjemme. Bare en gir flaskemelk. Bare en er alenemor. Bare en av dem får strålebehandling på Radiumhospitalet. Dagene går, det blir høst, vinter, vår, sommer. Det er bleier og rot, det er samboere som ikke bryr seg så mye som de burde, det er et toskete frieri på Ekebergrestauranten. Men bryllup blir det likevel. Og barna tar snart sine første skritt.



Forfatter: Viktoria Lindberg

Tittel: Verdens viktigste begivenhet (2013)

I et nøtteskall: Kvinneguiden i bokformat.

Favorittutdrag
Etterpå blir hun sittende med sola som en varm klut mot ansiktet og tenke på Top Model. Ville hun syntes det var stas hvis Olivia ville bli modell, og det gjennom et tv-program som dette? Det er forresten em av de tingene hun og Gaute pleier å spørre seg. Hva er verst, eller best, om Olivia blir med i Paradise Hotel eller om det viser seg at hun er lesbisk? Den er enkel. Lesbisk er best, svarer de begge da i kor. Selv panserlesbe er å foretrekke, sier de. Mindre enkelt om hun var gutt og ble skrullehomse, er de skjønt enige om. Martine pleier å få litt dårlig samvittighet da, av det med skrullehomser, og sier videre at så farlig er det vel ikke med en skrullehomse heller. En sånn som bare spiller dataspill, er skrekken, fortsetter Gaute, en som sitter inne blek og blodfattig døgnet rundt. Ja, men glamourmodell tror jeg må være det verst tenkelige, sier hun til slutt. Olivia som glamourmodell, tenker hun og grøsser. Men så tenker hun at det kanskje ikke hadde vært så farlig likevel. Innerst inne er sikkert glamourmodeller også kloke og sympatiske.

Første gang Frøydis vurderte å gå fra Christer var allerede på første date.

-Men for å si det sånn, sier hun, - Pippi er ganske alene som jente med å reise ut på eventyr.
- Egentlig handler det jo bare om universelle ting, da. Det er Kaia igjen. – Og da spiller vel ikke kjønnet så stor rolle, vel? Sier hun uberørt og tilbakelent med dattera Andrine ved brystet. –En jente kan vel like gjerne identifisere seg med en gutt?
Michelle Nikker før hunstrekker hals og titter ut av vinduet. Der ute er det ennå ikke bruk for henne. Vogna står støtt som fjell. Noah sutter monotomt på smokken der han sitter på fanget til Frøydis. Martine legger en sulten Olivia til brystet, og Cille har som vanlig ikke tenkt til å si så mye, verken om det ene eller det andre, uten at noen mistenker henne for å være mindre intelligent av den grunn. Utsagnet til Kaia derimot ser ut til å få Frøydis på krigsstien, for pupillene hennes vokser seg store og mørke.
- Ja, og det er de vant til, jentene, angriper hun, - å identifisere seg med gutta. Du har rett i det Kaia, og vet du hva jeg tror?
Kaia rister litt motvillig på hodet.
-Jeg tror det er derfor jentene klarer seg så bra sosialt sett. Gjør det bra på skolen og sånn. De er så fleksible, empatiske, vant til å se ting fra andres synsvinkel, leve seg inn, mens gutta ikke er vant til å indentifisere seg med jenter overhodet. De er bare vant til at hele universet dreier seg om dem. For å si en ting til, fortsetter Frøydis mens hun holder hånda forebyggende over smokken til Noah.
- Da jeg kjøpte Lillesøster-boka til den treårige nevøen til Christer her om dagen, som takk for at de satt barnevakt, mente Christer det var litt drøyt, min lille politiske markering. "Du skal alltid komme trekkende med de feministgreiene dine", sa han. Det var nesten så han ble flau over gaven. Frøydis ser på dem alle, som for å forsikre seg om at de forstår hvor foruroligende dette er, og hun tilføyer:
- Tenk motsatt: Albert Åberg eller Ole Brumm til en jente! Da hadde mange reagert, liksom!

Tanker i ettertid:
Jeg ser ikke helt hva som knytter disse menneskene sammen utover det at de har født barn. Hvorfor fortsetter de å møtes? Ja, det er morsomt med en historie om fire så forskjellige kvinner, men sannsynligheten for at karakterene i boka skulle holde sammen er syltynn. Hvorfor skulle kreftsyke Cille bruke sine siste dager på å bli kjent med den lettlurte alenemoren Michelle, som alle syntes er patetisk? Eller til å høre Frøydis sine feministiske tirader om barnelitteratur og hetronormative livsforløp? Og på den annen side, hvorfor skulle Michelle gidde å sitte i det hun selv beskriver som en tykk tåke av akademisk diskusjon og føle seg så dum og utilpass at hun bare håper ungen kan grine litt snart, så hun kan være unnskyldt? Samtalene til gruppa er oftest overfladiske av typen minste felles multiplum – noe jeg ser som et sannsynlig utfall når fire så ulike personer treffes. Er båndet så sterkt mellom nybakte mødre, akkurat i det at de selv føler de har opplevd "verdens viktigste begivenhet" at det visker ut omtrent alt annet? Det kan være. Jeg vet ikke. Det jeg syntes er veldig fint i boken er tankerekkene til de ulike karakterene, for de er virkelig interessante alle sammen. Jeg liker hvordan de ser seg selv, konfliktene de har – og hvor redde de er for hvordan de oppfattes. Kvinner som er opptatt av å samle "likes" på fotografier og statusoppdateringer på Facebook, av og til på bekostning av å virkelig oppleve selve øyeblikket. Hovedproblemet mitt med boken er at selv om den er en brilliant skildring av fire ulike førstegangsfødende (om enn i en noe usannsynlig gjeng) – så skjer det ingenting. Kanskje sitter jeg også igjen med denne følelsen fordi jeg ikke selv har født. Verdens viktigste begivenhet går mange hus forbi, meg selv inkludert. Akkurat her tror jeg problemstillingen ligger. Jeg forstår at det er viktig for mødrene, men jeg forstår fortsatt ikke hvorfor det er viktig for meg – så jeg opplever at ingenting skjer.

Jeg ble også ganske irritert av disse lange feminist-tiradene til Frøydis. Herrejesus, for et irriterende kvinnfolk. Hun har noen gode poenger, ja – men fremfører dem med så lite takt og tone at jeg ikke kan forstå hvorfor noen skulle ønske å utsette seg for henne mer enn en gang, langt mindre hva som ville drive en mann til å dele livet sitt med henne. Men fascinerende, det er det.

Til slutt har jeg vært i tvil om jeg skulle rette opp i denne ene misforståelsen. "Hun har hørt at en ladning sæd inneholder like mange kalorier som en berlinerbolle. Noe som kanskje er grunn nok til å la det med å åpne kjeften være, i hvert fall til hun har gått ned noen kilo"

 Så jeg inntar en Juntafil-rolle jeg ikke er særlig bekvem med og innrømmer at jeg Googlet det. Lykke til med å finne en berlinerbolle med 5-7 kalorier i snitt. (BTW Anna Anka ville vel aldri vært den selverklærte dronningen av blowjobs dersom det var like mange kalorier som i en berlinerbolle).

Anbefales: De verpeklare, de som akkurat har fått barn, eller de som ønsker litt innsikt i livet til de som akkurat har fått barn.

Karakter: D

Andre som har omtalt boken:
Karin syntes den var fornøyelig og gjenkjennende
Ina likte den godt
Lammelåret syntes boka var helt grei, men ikke mer enn det
 
 
BLOG DESIGN BY DESIGNER BLOGS