fredag 31. juli 2015

Lest i juni og juli 2015

I sommer har det blitt lest rekord-lite. Hvorfor vet jeg ikke helt. Jeg har vært hjemme, jeg har hatt ferie og det har regnet. Skulle tro jeg fikk lest masse bøker. Men nei. Dette er det jeg har lest i juni og juli til sammen:



27. Lars Mytting – Svøm med dem som drukner
28. Jessie Burton – Miniatyrmakeren
29. Haruki Murakami – Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilegrimsår
30. Kazuo Ishiguro – The Buried Giant
31. Michel Faber – The Book of Strange New Things

Jeg leste Svøm med dem som drukner etter å ha latt meg påvirke av 1) fagre lovord og 2) en tilbudslapp med 149,-. Edvard Hirifjell er en potet- og sauebonde i 20-årene som ikke flyttet til Grünerløkka for å bli hipster, eller til Ås for å studere landbruksfag. Av-og-på-kjæresten, Hanne, holder det mot ham at han aldri har forlatt hjembygda i Gudbrandsdalen på eget initiativ. Gården han har vokst opp på med bestefaren, samt det lokale sentrum, er hans verden. Manglende utfartstrang er imidlertid ikke det store mysteriet til Edvard. Han mistet begge foreldrene under en gassulykke i Frankrike i 1971 i en alder av fire år. Det bemerkelsesverdige er at i mens begge foreldrene døde, forsvant Edvard sporløst – for så å dukke opp på et legekontor flere dager senere. Hva skjedde egentlig i Frankrike? Jeg synes den var oppskrytt nasjonalromantisk senterpartifiksjon med fokus på slektsgransking og valnøtt-trær. Månedens svakeste bok.

Miniatyrmakeren tar oss med til Nederland på slutten av 1700-tallet. Vi møter den 16 år gamle Nella Oortman som er giftet bort til handelsmannen Johannes Brandt. Hun har et gammelt ærverdig navn, men ingen penger. Han har penger, men er nyrik. Det er bakgrunnen for ekteskapet som aldri helt finner et format Nella er bekvem med. Det er tydelig at ektemannens hus rommer mange hemmeligheter. I bryllupsgave får Nella et dukkehus i eksklusive materialer, det er en eksakt replika av huset hun bor i. Hun kontakter en miniatyrmaker for å få laget møbler og gjenstander til dukkehuset, men heller enn å sende Nella det hun ber om sender miniatyrmakeren figurer som bærer preg av at miniatyrmakeren forstår hva som kommer til å hende i Brandthusholdningen. Historien om miniatyrmakeren og dukkehuset, parallelt med alle intrigene i husholdningen driver leseren raskt gjennom sidene. Det er en god bok, liten tvil om det. Jeg har egentlig bare ett problem med Miniatyrmakeren - og det er miniatyrmakeren. De av dere som har lest den vil forstå hva jeg mener

I Murakamis nyeste roman Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilegrimsår har hovedkarakterens venner kaldt og nådeløst snudd ryggen til ham. Ingen forklaring gis. Klikken på fire isolerer ham totalt. Tsukuru opplever det som å bli kastet av et skip midthavs. Først et halvt liv senere, når en kvinne han dater stiller det som ultimatum for romantisk fremdrift at han tar rede på hva det var som skjedde, tar han motet til seg og kontakter vennene fra videregående. Et rart ultimatum, tenker du kanskje nå. Men etter vennene utstøtte Tsukuru har han mistet livsviljen og er overbevist om at alle, før eller siden, kommer til å forlate ham - fordi han ikke egentlig er verdt omsorg og selskap. Slikt er ikke lett å bygge et forhold på. I klassisk Murakamistil sklir drøm og virkelighet sammen. Dette pleier forfatteren å mestre godt, men i denne boken blir det nesten bare fjollete. Noen ting vet man, noen ting tviler man aldri på - og Murakami kaster alle disse tankene opp i lufta og lar protagonisten undres over skillene mellom drøm og virkelighet. Jeg synes dette er en av de svakeste Murakamibøkene jeg har lest.

De to siste bøkene jeg leste i sommer var helt klart de beste. The Buried Giant var en bok mange Goodreadslesere håpet skulle bli hedret med en plass på årets Man Booker langliste. Det skjedde ikke, men boken er absolutt verdt tiden. I The Buried Giant følger vi et gammelt ektepar som legger ut på en reise for å finne sønnen som de ikke har hatt kontakt med på flere år. Historien er satt til Storbritannia etter kong Arthurs død, der kampen mellom Saxons og Britons har kjølt seg ned noe, etter å ha rast i flere år. Etter litt googling vil jeg anslå det er snakk om år 500-600ish. Folket lever i små sirkelformede landsbyer beskyttet av palisader, men ingen husker stort - eller er interessert i å huske. Livet går fra dag til dag med hverdagens gjøremål. Det ligger en tåke av glemsel over Storbritannia. Ekteparet strever med å huske, hvor sønnen holder til, hvor gammel han må være og hvorfor han dro. De setter ut på en omfattende reise, med lite å gå på. Det eneste som oppleves som sikkert, er deres kjærlighet til hverandre. Boka har en setting som kan høres ut som den kun appellerer til spesielt interesserte, men tematikken er bred nok til å kunne favne mange lesere. Ishiguro inviterer leseren til å reflektere over hva som er å foretrekke av glede i glemsel eller en miserabel sannhet. Hvor viktig er sannheten, og hvilken verdi har gode ting tuftet på løgn og glemsel? Det gikk litt trått i deler av boka, men slutten endret synet mitt på hele historien til det bedre. Les, les!

Den mest forunderlige boka jeg leste i sommer var The Book of Strange New Things. Peter forlater kone og katt for å misjonere – wait for it- i verdensrommet. Etter en grundig screeningprosess godkjennes han av den private organisasjonen USIC for tjeneste på planeten Oasis, i en galakse langt unna vår egen. Oasis er bebodd av en håndfull særdeles selvstendige avstumpede USIC-ingeniører og et ukjent antall innfødte. Det er de innfødte selv som har ytret krav om en pastor. De ønsker å lære mer om Jesus og bibelen – eller "The book of strange new things", som de kaller den. Peter skriver jevnlig med kona, Beatrice – og det er tydelig at avstanden mellom dem fysisk tærer på forholdet. Jorden opplever enorme naturkatastrofer og konflikter som visker hele land fra verdenskartet på kort tid. Det føles fjernt for Petter. Han er oppslukt i en ny realitet. Så fort man har akseptert premissene om misjonering på en ny beboelig planet dukker det opp nye spørsmål: Hvorfor er det et privat selskap som organiserer all aktivitet på planeten, og hvorfor er beboerne på Oasis så ivrige etter å lære om Jesus? Jeg likte denne boken veldig godt! Utgangspunktet for historien er litt "fantastical", men Faber reiser en rekke interessante spørsmål og lar te-skjea ligge igjen i bestikkskuffen. De viktigste spørsmålene går på forpliktelser og lojalitet – nærmere bestemt lokasjonen av disse. Jeg lar meg fascinere av det tilgjengelige SF-plottet og selv om boka var tykk, var den lest på kort tid fordi den var så spennende. Det er Science Fiction slik Kanye West er rap. Jeg tror de som leser en del innen sjangeren kan synes at det som skrives om romfarten og planeten Oasis er vel tynt og underforklart. Men det er tilgjengelig, og verdensrommet er kanskje viktigere for å drive hjem et poeng om ultimat avstand enn som setting i seg selv. Slutten er litt åpen, men jeg anbefaler boken så absolutt!

torsdag 30. juli 2015

Min leseplan: Man Booker Longlist 2015

Jeg gleder meg til å ta fatt på gårsdagens langliste fra ManBooker. Kanskje er du allerede godt i gang? Om ikke, ta følge med meg davel! Vi kan lese alle, eller noen av titlene sammen.

I går nevnte jeg at jeg skulle skrive en liten beskrivelse av hver bok. Disse baserer seg primært på tilgjengelig informasjon om dem fra GoodReads. Jeg gleder meg mest til å lese The Moor's account, A Brief History of Seven Killings og Lila - men det er mange bøker på lista som ser spennende ut. Bill Cleggs "Did you ever have a Family" er ikke ute enda. Den kommer i september, men de andre er så langt jeg kan se tilgjengelig på Amazon.

And the race is on! (Bilde: The Guardian: Let the posh bingo begin!)
Årets veddeløpshester forfattere. (Bilde: The Atlantic)
Dette er bøkene på årets liste:

Bill Clegg (US) - Did You Ever Have a Family. Forventet publisert 8 sep 2015. 304 sider. Debutroman. En grusom ulykke tar livet av et helt brudefølge og brudens mor June, er en av de få overlevende. Hun legger ut på en kjøretur på tvers av USA. Boken er beskrevet som en hyllest til familiene vi er født inn i og de vi selv skaper.

Anne Enright (Ireland) - The Green Road. Publisert 11 mai 2015, 304 sider. Kjent, tidligere bookervinnende forfatter, skriver om en familie over 30 år. Fire søsken gjør sine valg i livet. Dan blir prest og reiser til New York, Constance reiser til et sykehus i Limerick, Emmet reiser til Mali i Afrika og Hanna satser på familie i Dublin. Alle samles for å feire jul. Man Bookers favoritt-tematikk: familiedrama.

Marlon James (Jamaica) - A Brief History of Seven Killings. Publisert 2.oktober 2014. 688 sider. Jamaicaboka! Boka følger leiemordere, journalister, doplangere og spøkelser (!) gjennom en 30-årsperiode. Settings: Slummen i Kingston på 70-tallet, Crackkrigene i USA på 80-tallet og et radikalt endret Jamaica på 90-tallet.

Laila Lalami (US) - The Moor's Account. Publisert 9 sep 2014, 336 sider. En sterk bok på lista, tidligere en av finalistene til Pulitzerprisen, gjort seg bemerket på topplistene til flere tidsskrift. Her presenteres et slags memoar fra den første sorte personen som når Amerika i 1527. Forteller om Spanias forsøk på å kolonisere golfkysten. Kanskje en av de jeg gleder meg mest til.

Tom McCarthy (UK) - Satin Island. Publisert 17 feb 2015, 192 sider. McCarthy er forfatteren av filmen Remainder som kommer ut i 2015 og C som tidligere har vært kortlistet for Man Booker. Hovedkarakteren U føler sannheten stort sett er tilslørt og at en verden som bygger på all denne tilslørte informasjonen må være veldig ustabil. U har fått i arbeid å skrive en rapport som oppsummerer vår tidsalder. Høres pretensiøs ut, men hei. Jeg kan ta feil – den kan jo være helt genial.

Chigozie Obioma (Nigeria) - The Fishermen. Publisert 14 april 2015, 304 sider. Debutroman. Protagonisten er 9 år og inngår i en søskenflokk på fire brødre. Skildrer en barndom i Nigerias lille by Akure. Fordi faren stadig er på reise, skipper brødrene skolen og fisker i elva isteden. Der treffer de en gal mann som sier til en av brødrene at skjebnen hans er å bli drept av en av de andre brødrene.

Andrew O’Hagan (UK) - The Illuminations. Publisert 17 feb 2015. 304 sider. Forfatteren har vært på shortlisten til Man Booker to ganger. Sammenliknes med Toibin og Mitchell – hva nå enn de to forfatterne har til felles. Handler om en gammel bestemor og barnebarnet hennes Luke. Luke kjemper i Afghanistan. Boka drøfter hvor mye vi skjuler for å beskytte de vi er glad i.

Marilynne Robinson (US) – Lila. Publisert 7 oktober 2014. 261 sider. Dette er tredje bok i serien Gilead, men boken kan leses enkeltstående. Lila er hjemløs og vandrer gatelangs i Iowa. Her treffer hun presten John og de starter et liv sammen. Hun har fått en røff start på livet og forsøker å forene erfaringene herfra med sin ektemanns kristne og tilgivende livssyn. Hørt bra ting om denne! Mange forventet også at den skulle være å finne på longlist.

Anuradha Roy (India) - Sleeping on Jupiter. Publisert 26 april 2015. 250 sider. En uflidd indisk jente går av toget og det skjer noe som sjokkerer medpassasjerene. På endestasjonen i Jarmuli treffer tre gamle damer på den samme jenta. Tror den er ganske dyster, virker som den inneholder incest.

Sunjeev Sahota (UK) - The Year of the Runaways. Publisert 18 juni, 480 sider. Sammenliknes med A fine Balance som er en av mine absolutt favorittbøker. Handler om tretten indiske flyktninger under ett tak i Sheffield, England. Immigrasjonsbøker er også en yndet kategori hos ManBooker.

Anna Smaill (New Zealand) - The Chimes. Publisert 12 feb 2015. 291 sider. Boka med samme tittel som Dickens verk handler om et London der menneskene ikke er i stand til å danne nye minner og skriflig kommunikasjon er forbudt. Kun musikk fyller tomrommet. Simon Wythern er nyankommet i London i søken etter svar om foreldrenes skilsmisse.

Hanya Yanagihara (US) - A Little Life. Publisert 10 mars 2015. 720 sider. Først og fremst, hurra for at Hanya Yanagihara får anerkjennelse for forfatterskapet sitt! Debutromanen hennes, The People in the Trees, som flere savnet på fjorårets lister var favorittboka mi i fjor. Jeg leste A Little Life tidligere i år og den er helt klart mørkere enn forrige bok, selv om mye av tematikken er lik. Kun i True Detective sesong 2 finner du karakterer som har mer bagasje enn karakterene i a Little Life. Der grenser det da også til det parodiske. A Little Life er vondt og vanskelig over veldig mange sider. Jeg tror ikke det er noe for alle.

Anne Tyler (US) - A Spool of Blue Thread. Publisert 10 feb 2015. 358 sider. Finn frem kjeks og te! Denne boken ser i utgangspunktet ut som en feelgoodbok om en gammel dame som forteller familien om livet med ektemannen Red og hvordan familien ble grunnlagt. Lesere som er glad i Tyler sier man ikke leser bøkene hennes, men at man lever dem sammen med karakterene. Jeg er spent. Er dette årets lettvekter, eller er den kanskje tatt med som en slags trøst for lesere av Man Booker longlist etter Yanagihara har fått dem til å gråte i 700 sider?

Min tentative leseplan
Jeg ønsker å lese de 12 bøkene jeg ikke har lest på lista innen ManBooker offentliggjør en shortlist med 6 titler tirsdag 15 september. Senest mandag 14 september skal jeg poste min egen shortlist med bøkene jeg håper går videre.

12 bøker på 7 uker tilsvarer ca. 4 dager pr. bok i snitt. Jeg tror jeg har manglet et par bøker hvert år for å komme i mål med alle, men jeg skal prøve.

Fristene for når omtalene av bøkene skal publiseres blir da (endret litt for å tilpasse meg Labben):
Søn 2. august: The Moor's Account
Tor 6. august: Lila
Søn 9. august: The Green Road
Tor 13. august: The Fishermen
Søn 16. august: Satin Island
Tor 20. august: The Illuminations
Søn 23. august: A Brief History of Seven Killings
Tor 27. august: The Chimes
Søn 30. august: Sleeping on Jupiter
Tor 3. september: The year of the Runaways
Man 7. september: A Spool of Blue Thread
Fre. 11. september: Did you Ever Have a Family

Om noen ønsker å slå følge er jeg superglad for det! Vil du lese bøkene i en annen rekkefølge tilpasser jeg meg gjerne. Jeg har fått kjøpt alle bøkene unntatt Sleeping on Jupiter, The year of the Runaways og Did you ever Have a Family. Derfor har jeg utsatt dem til slutt.

onsdag 29. juli 2015

Man Booker Longlist 2015

Refresh. Refresh. Refresh. Der var den! Man Bookers Longlist ble publisert klokken ett (norsk tid) i dag. Dommerne har latt oss vente en uke lenger enn i fjor – men i dag er det altså julaften for litteraturelskere over hele verden.


 
Frem mot datoen de 13 bøkene reduseres til en kortliste på 6 bøker, tirsdag 15 september, skal jeg lese så mange som mulig av bøkene. Vinneren annonseres tirsdag 13 oktober. Om du har planer om å lese flere av disse, så ta gjerne kontakt i kommentarfeltet – for jeg elsker å diskutere bøkene underveis. Ønsker du et roligere lesetempo på Man Bookerbøkene, for virkelig å kunne nyte bøkene i ditt eget tempo anbefaler jeg samlesingen Clementine pleier å avholde for bøkene på kortlisten. 
 
Som flere hadde tippet var Anne Enright på lista med The Green Road og Marilynne Robinsons tredje bok om Gilead med tittelen Lila.
 
Så herlig velfortjent at Hanya Yanagihara ble hedret med en plass på lista! I fjor var jeg trist fordi The People in the Trees ikke nådde opp. Det var mange nye navn for meg på årets liste og jeg gleder meg til å bli kjent med det som for meg er nye forfatterskap. Ellers savner jeg Franzen med Purity på lista og synes det var leit at det ikke ble gjort plass til The Buried Giant av Kazuo Ishiguro. Det tror jeg er en bok som kunne rørt ved mange lesere. 
 
 
Bøkene på kortlista er:
  • Bill Clegg (US) - Did You Ever Have a Family (Jonathan Cape)           
  • Anne Enright (Ireland) - The Green Road (Jonathan Cape)
  • Marlon James (Jamaica) - A Brief History of Seven Killings (Oneworld Publications)
  • Laila Lalami (US) - The Moor's Account (Periscope, Garnet Publishing)
  • Tom McCarthy (UK) - Satin Island (Jonathan Cape)
  • Chigozie Obioma (Nigeria) - The Fishermen (ONE, Pushkin Press)
  • Andrew O’Hagan (UK) - The Illuminations (Faber & Faber)
  • Marilynne Robinson (US) - Lila (Virago)            
  • Anuradha Roy (India) - Sleeping on Jupiter (MacLehose Press, Quercus)
  • Sunjeev Sahota (UK) - The Year of the Runaways (Picador)
  • Anna Smaill (New Zealand) - The Chimes (Sceptre)
  • Anne Tyler (US) - A Spool of Blue Thread (Chatto & Windus)
  • Hanya Yanagihara (US) - A Little Life (Picador)
 
I kveld skal jeg sjekke hvor mange som er tilgjengelige i Kindlestore hos Amazon. Jeg kommer tilbake med en kort oppsummering av hver bok, og en vurdering av hvilke jeg gleder meg mest til å lese. Jeg føler meg ganske heldig med at jeg allerede har unnagjort mursteinen A Little Life.
 
 Hva synes dere om årets liste?

mandag 27. juli 2015

M. Faber - The Book of Strange New Things

Nok en bok fra lista til Goodreadsleserne over bøker de håper å finne på onsdagens Man Booker Longlist. Denne ligger på andre plass, bak The Buried Giant, som jeg leste i forrige uke.

Peter forlater kone og katt for å misjonere – wait for it- i verdensrommet. Etter en grundig screeningprosess godkjennes han av den private organisasjonen USIC for tjeneste på planeten Oasis, i en galakse langt unna vår egen. Oasis er bebodd av en håndfull særdeles selvstendige avstumpede USIC-ingeniører og et ukjent antall innfødte. Det er de innfødte selv som har ytret krav om en pastor. De ønsker å lære mer om Jesus og bibelen – eller "The book of strange new things", som de kaller den. Peter skriver jevnlig med kona, Beatrice – og det er tydelig at avstanden mellom dem fysisk tærer på forholdet. Jorden opplever enorme naturkatastrofer og konflikter som visker hele land fra verdenskartet på kort tid. Det føles fjernt for Petter. Han er oppslukt i en ny realitet. Så fort man har akseptert premissene om misjonering på en ny beboelig planet dukker det opp nye spørsmål: Hvorfor er det et privat selskap som organiserer all aktivitet på planeten, og hvorfor er beboerne på Oasis så ivrige etter å lære om Jesus?
 
 


Forfatter: Michel Faber

Tittel: The Book of Strange New Things (2014)

Sidetall: 584 sider.

Favorittutdrag:
In the eyes of God, all men and women are naked. Clothes are nothing more than a fig leaf. And the bodies beneath is just another layer of clothing, an outfit of flesh with an impractically thin leather exterior, in various shades of pink, yellow and brown. The souls alone are real. Seen in this way, there can never be any such thing as social unease or embarrassment. All you need do is greet your fellow soul.
De andre favorittutdragene mine inneholder spoilere, så jeg sparer dem.

Vår verden rammes av krise på krise, men fortell meg mer om misjonering i verdensrommet
Jeg likte denne boken veldig godt! Utgangspunket for historien er litt "fantastical", men Faber reiser en rekke interessante spørsmål og lar te-skjea ligge igjen i bestikkskuffen. De viktigste spørsmålene går på forpliktelser og lojalitet – nærmere bestemt lokasjonen av disse. Målet med livet til Peter som pastor har aldri før vært i konflikt med kona, Bea sine behov. De har vært det robuste kristne ekteparet andre i menigheten og nabolaget vender seg til ved turbulens i egne relasjoner. Men etter hvert som det blir tydelig at det skjer grusomme ting på jorda, som Peter ikke klarer å ta innover seg – eller gi Bea støtte til å akseptere eller håndtere – blir avstanden mellom dem gradvis en avgrunn.

Jeg lar meg fascinere av det tilgjengelige sci-fi plottet og selv om boka var tykk, var den lest på kort tid fordi den var så spennende. Det er Science Fiction slik Kanye West er rap. Jeg tror de som leser en del innen sjangeren kan synes at det som skrives om romfarten og planeten Oasis er vel tynt og underforklart. Men det er tilgjengelig, og verdensrommet er kanskje viktigere for å drive hjem et poeng om ultimat avstand enn som setting i seg selv.

Av og til skulle jeg ønske det var mer fokus på å finne ut mer om de Peter misjonerer til på Oasis, eller planeten i seg selv. Som leser går jeg i samme felle som pastoren. Jeg glemmer jorda. Jeg glemmer Bea. Jeg skummer brevene hennes, nesten likegyldig til historiene om land som et utslettet og samfunn som raser sammen. "Fortell meg mer om romvesenene da!" ber jeg forfatteren. Som om ikke boka er skrevet ferdig og de sidene jeg har inneholder hva enn forfatteren og forlaget mente de burde inneholde før boka ble sluppet oktober 2014. 

Boka etterlater løse tråder. Kommer det en oppfølger, eller må vi bare tenke oss en slutt selv? Jeg tåler litt åpen slutt, men blir det for åpent føler jeg meg snytt. Det er som å komme på cafe for en kopp te og få beskjed om at tevannet står på disken og teposene er litt lenger bort. Ville jeg lage min egen te hadde jeg blitt hjemme og gjort akkurat det. Men hei. Det er nok å tenke på her, og kanskje bidrar den åpne slutten til å vise enda tydeligere hva som står på spill.

Karakter: B


Tags: #manbookernomineres? #avstand, #familie, #softscifi, #pageturner, #misjonering, #gud, #humant, #aliens, #spennende

fredag 24. juli 2015

K. Ishiguro -The Buried Giant

Tidligere Man Booker-vinner Kazuo Ishiguro ga ut The Buried Giant i januar. Jeg har ikke lest noe av ham før, så for meg var dette et nytt forfatterbekjentskap. Goodreadsleserne har stemt den frem som nummer 1. på listen av bøker man håper å finne på Man Bookers longlist 29 juli. Jeg har tenkt å følge Man Booker-prisen på bloggen, og lese så mange som mulig av bøkene som er nominert.

I The Buried Giant følger vi et gammelt ektepar som legger ut på en reise for å finne sønnen som de ikke har hatt kontakt med på flere år. Historien er satt til Storbritannia etter kong Arthurs død, der kampen mellom Saxons og Britons har kjølt seg ned noe, etter å ha rast i flere år. Etter litt googling vil jeg anslå det er snakk om år 500-600ish. Folket lever i små sirkelformede landsbyer beskyttet av palisader, men ingen husker stort - eller er interessert i å huske. Livet går fra dag til dag med hverdagens gjøremål. Det ligger en tåke av glemsel over Storbritannia. Ekteparet strever med å huske, hvor sønnen holder til, hvor gammel han må være og hvorfor han dro. De setter ut på en omfattende reise, med lite å gå på. Det eneste som oppleves som sikkert, er deres kjærlighet til hverandre.

Bildet er lånt fra Booktopia

Forfatter: Kazuo Ishiguro

Tittel: The Buried Giant (2015)

Sidetall: 317 sider.

Favorittutdrag
Just know one thing Young comrade. When the hour's too late for rescue, it's still early enough for revenge.

Who knows what will come when quick tounged men make ancient grievances rhyme with fresh desire for land and conquest?

Rettferdighet avhenger av at vi husker, fred avhenger av at vi glemmer
The Buried Giant er minnene våre, sannheten og lengselen for rettferdighet. Den nylig avdøde Kong Arthur får æren for å ha skapt fred mellom Brittons og Saxons. Dette er oppnådd gjennom en tåke av glemsel, som er bokens første mysterie. Hva er det som gjør at ingen husker fortiden sin? Det er imidlertid ikke alle som foretrekker at fortiden forblir begravet.

Boka har en setting som kan høres ut som den kun appellerer til spesielt interesserte, men tematikken er bred nok til å kunne favne mange lesere. Ishiguro inviterer leseren til å reflektere over hva som er å foretrekke av glede i glemsel eller en miserabel sannhet. Hvor viktig er sannheten, og hvilken verdi har gode ting tuftet på løgn og glemsel?

The Buried Giant har flere mytiske elementer. I tillegg til Kong Arthur, der historikerne strides om han fantes eller ikke, er det drager, ogrer/troll og magi. Men elementene av fantasy er del av boken på en måte som gjør den lesbar for mange.

Deler av boken minnet meg litt om The Wake, som vi fant på longlisten i fjor. Den var en av mine favoritter. The Buried Giant ser på kampene mellom ulike folkeslag i relativt kort tid etter romerne har trukket seg ut, i mens the Wake beskriver kampene helt i slutten av tidslinja for konflikt i anglosaxiske Storbritannia, med normannernes invasjon i 1066. The Buried Giant er mer tilgjengelig enn the Wake, ikke bare på grunn av språket (The Wake er skrevet på et skyggespråk av gammelengelsk) men fordi den er filosofisk på en direkte måte flere lesere kan glede seg over.

Jeg må likevel innrømme at jeg synes det gikk litt trått i deler av boka, og at slutten endret synet mitt på hele historien til det bedre. Jeg håper den dukker opp på Man Bookers Longlist!

Karakter: B

Andre som har lest den mener:
Elida synes boken var et friskt pust i lesehverdagen
Monika likte den godt og synes den var annerledes
Clementine synes den var praktfull og poetisk, og trengte tid til å la den modnes.