onsdag 31. januar 2018

Little Women


Lesesirkelen til Labben leser Little Women i januar, et bokvalg jeg var glad for. Når jeg er ferdig med den skal jeg se mini-serien fra 2017. Rettighetene til NRK nettTV har utløpt, men får nok tak i den på et vis. Jeg er ikke ferdig å lese i tide og må stå på!
Hittil er Little Women veldig from og ganske hyggelig. Moralen så langt er at man må huske å være glad for det man har, for det er lett å ønske seg mer og være en "ungrateful little wretch". Så selv om man i utgangspunktet er både snill og god er selvforbedring et fulltidsgesjeft for de fire søstrene.  Når Jo forteller moren at hun sliter med temperamentet og av og til blir sint og sier stygge ting, erkjenner moren at hun har det likt (tenke seg til). Og gjennom å snakke om det og se at moren har samme feil og mangler som hun selv, blir det lettere for Joe å ta seg i det når hun holder på å miste besinnelsen. Jeg mistenker at dette er hovedformålet med hele boka. Å inspirere og lede folk til å bli mer takknemlig for det de har, og søke selvforbedring.
Jeg forsøkte å bildegoogle Little Women, for å få opp noen bilder av hvordan søstrene ser ut i ulike filmatiseringer og tegninger. Et av de første treffene var et datingprogram for kortvokste. De neste var miniserien som kom i fjor.
Little Women - synes de ser litt store ut? Meg (helt til høyre) er 16 år når serien starter og Amy (blondinen i midten) skal være 12. Men mulig dette er et stykke ut i fortellingen. Dette ser mer ut som Pretty Little Liars ala 1860.
Nå har jeg sytet litt, men jeg liker boken godt. Det er gode verdier den promoterer - og jeg gleder meg resten. Anmeldelse kommer så snart jeg er klar.
 
 

søndag 28. januar 2018

C.Ng - Little Fires Everywhere

Denne boken ble Goodreadslesernes favoritt i året som gikk og det gjør den jo til et ganske hett lesetips. Jeg har i tillegg hørt bra ting om "Everything I Never Told You" av samme forfatter.

Hva gjør noen til en mor? I dyreverden er saken enkel, barnet hører til kroppen som har født den, husker jeg moren i "Vær snill med dyrene" resonnerte. Med oss mennesker er det litt vanskeligere. Hva hvis moren etterlot babyen i en pappeske på vinteren, og babyen i tillegg var kraftig underernært og full av utslett som tydet på mange timer i møkkete bleier? Har hun fortsatt rett til å oppdra barnet om hun angrer seg? Shaker Heights splittes i spørsmålet om adopsjonssaken til lille Mirabelle. Det, i tillegg til det at Izzie Richardson mistenkes for å ha brent ned familiens hus er det folk snakker om. Hun passet tross alt aldri inn med Dr.Martens støvlene sine i BrooksBrothers-land.



Screenshot fra Goodreads


Forfatter: Celeste Ng

Tittel: Little Fires Everywhere (utgitt september 2017)

Sideantall: 338

I et nøtteskall: Drivende, men hypet historie om hva som skaper en familie, hvorvidt A4 er noe å trakte etter og om planlegging noen gang kan være en tilstrekkelig forsikring mot kaos.



Favorittutdrag:
“One had followed the rules, and one had not. But the problem with rules... was that they implied a right way and a wrong way to do things. When, in fact, most of the time they were simply ways, none of them quite wrong or quite right, and nothing to tell you for sure what side of the line you stood on.”

“It bothers you, doesn’t it?” Mia said suddenly. “I think you can’t imagine. Why anyone would choose a different life from the one you’ve got. Why anyone might want something other than a big house with a big lawn, a fancy car, a job in an office. Why anyone would choose anything different than what you’d choose.”


Drivende, lettlest og til tider fryktelig irriterende bok
I Celeste Ngs Little Fires kommer vi inn i en småby rett utenfor Cleveland. Shaker Heights er et planlagt samfunn, der det er regler for det meste.  Innbyggerne er øvre middelklasse, hovedsakelig hvite og føler seg betrygget av disse reglene. De tre tillatte byggstilene på hus har foreksempel et utvalg aksepterte malingfargevalg, folk som ikke klipper plenen får varsel fra offentlig hold - før det etter tre dager kommer noen for å klippe og sender bot. Her er alt på stell. Alltid. 

Mia Warren er fotokunstner og bytter bosted så fort hun har fullført et fotoprosjekt. Nye steder gir henne ny inspirasjon. Med seg har hun tenåringsdatteren Pearl, som bytter skole 2-3 ganger i året. De leier halvdelen av et hus av den velhavende familien Richardson i Shaker Heights, og Mia lover Pearl at de skal bli boende denne gangen. Pearl tilbringer mye tid med familien Richardson og deres tenåringsbarn Moody, Lexie, Trip og Izzie. Moren ser med engstelse at Pearl fascineres og påvirkes av Richardsonfamilies oppgraderte A4-liv. Men engstelsen går også andre vei. For moren til Richardson-barna ser at deres barn, særlig Izzie tilbringer mye tid med Mia, som de anser som en oppvigler og egoist basert på livsvalgene hun har tatt.

Jeg synes boka var fengende, men det er to ting som irriterer meg 
1. Forfatteren overestimerer hvor mottakelige folk (alle slags folk) er for litteratur og kunst. F.eks ønsker en selvsentrert tenåring å flytte til New York fordi hun har lest om byen i en klassiker (husker ikke hvilken) som liten. Resten av karakteren virker som hun ville være mer mottakelig for hva Kardashians driver med. Det blir litt lite troverdig. Jeg husker dette plaget livet av meg i My Absolute Darling også, der alle karakterene hadde en 1001-bok i fanget til enhver tid. Det virker som forfatteren skinner gjennom og vil hylle noen bøker som betydde mye for dem under oppveksten eller noe slikt, og det bryter illusjonen av historien fordi det er så lite troverdig i måten det gjennomføres. I Little Fires Everywhere avhenger også slutten av historien av akkurat denne mottakeligheten for kunst.

2. Alt overforklares. Det er en god historie, og drivende også, men gudbedre - du trenger ikke bruke en kalori på å tenke selv.

Så alt i alt, det er mye bra her - men det gjennomføres på en litt irriterende måte, og det er vitterlig ikke det beste som er skrevet i 2017.

Karakter: C

#ohthehype, #goodreadsbestof2017, #americanlit, #kunstner #A4påspeed #Audible2018

onsdag 24. januar 2018

Lynomtale: Exit West og Elmet

Jeg har hatt det travelt og ikke rukket å skrive om to bøker jeg har lest i forbindelse med Man Booker i fjor, de får derfor en liten lynomtale i dag.



Mohsin Hamid - Exit West (2017) 231 sider
How to get filthy rich in rising Asia var en av 2013s beste bøker, synes jeg - så jeg var veldig nysgjerrig på Exit West. Dette er en kjærlighetshistorie der trusselen om borgerkrig driver et ungt par på flukt. Nadia går tradisjonelt kledd i fotlang sort kåpe, med tildekket hår. Hun er liberal og ikke religiøs, men har funnet ut at livet er lettere om hun ser ut som hun er det. Saeed er religiøs og på mange måter mer konservativ enn Nadia, han er en mild mann og han forguder henne. Når man leser en bok om flyktninger er man forberedt på å lese om selve flukten. Den er totalt fraværende her, i stedet beskrives livet på hvert nye sted paret ankommer – som om de har falt ned fra himmelen og landet akkrurat der. Eller bare gått gjennom en dør.  Det er et uventet og kreativt grep som jeg likte. Jeg ble dessverre ikke så grepet av Exit West. Jeg har sagt det før, men jeg står ved min oppsummering av denne boken: Ungt par forlater et land og entrer et annet (via en dør), røyker en joint og glir litt lengre fra hverandre. Repeat.

Fiona Mozley - Elmet (2017) 320 sider

Elmet er navnet på et lite sted der Daniel bor med Cathy og faren. De bor i et hus faren har bygget selv på en tomt som tilhører en lokal bonde med mye ego. Slikt blir det bråk av. Det blir ikke bedre av at moren til Daniel og Cathy er ungdomskjærligheten til nevnte bonde. Faren pleide å tjene penger på å sloss i turneringer på sosiale tilstelninger som underholdning. Han var ubeseiret i regionen, men er blitt eldre. Han er ikke sikker på om han fortsatt har det som trengs for å vinne, når bonden utfordrer ham til en siste kamp om retten til tomta huset er bygget på. Historien fortelles fra Daniels perspektiv, han er sin fars rake motsetning. En stille og tander gutt som mange tror er jente ved første øyenkast. Søsteren Cathy er den av dem som likner mest på faren, hun gjør noe forferdelig (dog ikke uberettiget) som leder hele familien til et kritisk punkt. Dette var en god bok! Lavmælt, men sterk. Anbefales! 

mandag 22. januar 2018

Little Fires Everywhere

Amazons Book of the year 2017! Jeg er forgapt i Little Fires Everywhere av Celeste Ng. Er snart halvveis og klarer knapt å legge den fra meg. Synes den er såpass drivende at jeg gledelig tar husarbeidet for å kunne høre lydbok. Det er ikke verst.

Når jeg er ferdig med denne skal jeg starte på Little Women, i anledning Labbens boksirkel.

Bildet er lånt fra Paperback Paris.




fredag 19. januar 2018

C.McCullers - The Heart is a Lonely Hunter

Forfatteren var bare 23 år da hun skrev denne kloke lille perlen av en bok i 1940. Hun inntar imponerende mange standpunkt på en troverdig måte. Tittelen kan gi inntrykk av at det er snakk om en kjærlighetshistorie, men det er det ikke. The Heart is a Lonley Hunter handler om å stå alene (eller føle at man gjøre det) ovenfor sitt livs kamp.

Modern Library har rangert den som #17 i sin liste over de 100 beste engelskspråklige romanene i det 20.århundre.



Forfatter: Carson McCullers

Tittel: The Heart is a Lonely Hunter (1940)

Sidetall: 368 sider

I et nøtteskall: Ensomhet og det å føle seg misforstått er sentrale temaer. Felles for flere av karakterene er at de har drømmer om å oppnå noe prisverdig (like rettigheter for sorte og hvite, bedre vilkår for ansatte og særlig ufaglært arbeidskraft, muligheten til å skape kunst) men at suksessen uteblir.

Favorittutdrag:

“The most fatal thing a man can do is try to stand alone.”

“It was like she was cheated. Only nobody had cheated her. So there was nobody to take it out on. However, just the same she had that feeling. Cheated.”

“We live in the richest country in the world. There's plenty and to spare for no man, woman, or child to be in want. And in addition to this our country was founded on what should have been a great, true principle - the freedom, equality, and rights of each individual. Huh! And what has come of that start? There are corporations worth billions of dollars - and hundreds of thousands of people who don't get to eat.”

Om å stå alene
John Singer er døvstum og hans faste bord på cafeen til Biff Brennon har blitt den lille sørstat-byens skrifterom. Han er en sympatisk og mild mann, men hvor mange av de som utleverer seg til ham kjenner ham egentlig? De tilskriver ham personlighetstrekk og en bakgrunn som passer deres egen.

Mest frustrert er Benedict Copeland, en sort doktor som er skuffet over barna sine – som han har lagt "hele sjela si i" å forme, men som han mener ikke utmerker seg slik han hadde håpet. Han døpte en av dem Karl Marx. Det synes jeg sier litt om nivået på forventningene. En annen som er opptatt av Marx er fylliken Jake Blount, som deler hele verden opp i "de som vet og de som ikke vet". Han ser det som sin oppgave å informere "de som ikke vet" om hovedbudskapet i kommunismen og egger opp til fagforeningskamp. Det er to sentrale sosiale kamper som pågår i boken, rasekampen og kampen for ansattes rettigheter. Copeland og Blount er langt på vei enige om målet, men ikke om metoden. De klarer ikke å engasjere andre og mobilisere.

Mick Kelly kan ikke bli voksen raskt nok. Hun drømmer om å kjøpe et piano og komponerer musikk inspirert av klassiske verk. Vi følger henne fra gutte-jente i shorts til ung kvinne. Hun kunne under andre omstendigheter blitt en kunstner, men realitetene innhenter henne. Det er likevel håp i boken. Det finner jeg hovedsakelig i nestekjærligheten og omsorgen som gis gjennom vennlige gester.

Jeg likte boken, og kommer nok til å tenke på den en stund.

Karakter: B

Tags: #southerngotic, #hjerteknuser, #amerikanskklassiker, #rasekamp, #sosialurettferdighet, #littformyeMarxformeg



 
BLOG DESIGN BY DESIGNER BLOGS