fredag 31. mars 2017

S. Meyer - The Chemist (lydbok)

Juliana er på flukt fra det hemmelige offentlige byrået hun tidligere arbeidet for, etter de har bestemt seg for at hun sitter på kunnskap som kan skade deres fremtidige planer. Hun flytter jevnlig og bytter navn ofte, hun sover med gassmaske på og feller med dødelig giftgass på dørene. Hun omgir seg ikke med venner eller familie. Det ville være å be om trøbbel. Jobben har allerede forsøkt å drepe henne uten forvarsel tidligere, og det er ingen grunn til å tro de ikke kommer til å prøve på nytt. Så mottar hun en henvendelse fra en tidligere kollega som tilbyr henne muligheten for å avslutte katt og mus jakten – om hun bare aksepterer et siste oppdrag. Er det en felle? 
 
Bildet er lånt fra Happy Books

Forfatter: Stephanie Meyer
Tittel: The Chemist (2016)
Sidetall: 512 sider – jeg hørte den som lydbok på Audible (17 timer).

Førsteinntrykket er at dette er en dårlig kvinnelig Jason Bourne rip-off, men det tar seg opp!
Om du leser beskrivelsen av boka og tenker at denne boken – som en Goodreadsleser helt riktig påpeker- har blitt skrevet 1000 ganger før, skal jeg ikke si deg imot. Men den er fengende, særlig for oss som ikke leser så mye fra denne sjangeren til vanlig. De mest fornøyde leserne tror jeg vil være dedikerte Meyer-fans. De minst fornøyde er nok de som leser mye spenning og krim og som vil synes kjærlighetshistorien er et forstyrrende element.

Selv om dette i motsetning til Meyers tidligere verk ikke er YA, inkluderer hun mange av de samme ingrediensene til historien. Vi har den musete hovedkarakteren og den fantastisk tiltrekkende kjærlighetsinteressen, ulven og lammet – og det å trekkes inn i en helt "ny" virkelighet som man som ordinær borger hittil har vært forskånet for og/eller uvitende om og forfatterens evne til å fortelle på en drivende god måte. Jeg så paralleller til både The Host og Twilight. Men det er kanskje ikke så rart at Meyer følger suksessoppskriften sin. The Host er for øvrig min favoritt av disse tre bøkene jeg har lest av forfatteren.

Kort oppsummert, god underholdning og en bok jeg tror vil falle best i smak hos dem som ikke leser så mye krim og spenningsbøker til vanlig. Likte du Twilight for 10 år siden er det en bonus.

Karakter: C

fredag 10. mars 2017

Biblioterapi - bøker som medisin

Jeg leste i Klassekampen i dag –jada, Høyrevelgere og NHO-ansatte leser også Klassekampen- om biblioterapi. Altså det å lese om andre sine erfaringer for å bedre forstå seg selv og få til endring. Artikkelen bar tittelen "Prosa i staden for Prozac?" og anbefales varmt. Lesing utvikler tross alt empatien, så hvorfor skulle ikke bøker vi har lest endre hvordan vi oppfatter både oss selv og andre? Gode bøker minner oss på at perspektiv og hvilke deler av historien vår vi velger å ilegge betydning bestemmer hvordan vi lever med den videre. De gode bøkene viser oss hva man kan overkomme og leve med og setter egne erfaringer i perspektiv. Jeg synes kanskje det er litt overilt at det finnes en yrkestittel i USA som heter Certified poetry therapist (som omfatter biblioterapi, poesiterapi og dagbokterapi), men at det å lese er sunt for hode og hjerte tror jeg absolutt.

Her er noen av bøkene som har fått meg til å tenke litt ekstra.

The Vegetarian sier noe om introvert raseri, og om det å miste noen og føle deg maktesløs i volden de utøver ovenfor seg selv. The Buried Giant hadde et brilliant poeng om at rettferdighet krever at vi husker, imens fred avhenger av at vi er villige til å glemme. The Perks of being a wallflower driver hovedkarakteren litt biblioterapi selv i mens han setter alle andre sine behov foran sine egne. Darling River er beksort og Lolita-inspirert. Ikke mye trøst å hente her, men et spark bak - om det trengs.

 
Lest noe du mener passerer som prosa-prozac? Fortell!

fredag 24. februar 2017

M. Isakstuen - Vær snill med dyrene

Karen skiller seg fra mannen og familien på tre går i oppløsning. Datteren på tre år bytter hjem annenhver uke. Dette er et dypdykk i følelsene til en mor som kjenner på at hun ikke lever godt med delt omsorg og splittet hjem. Hun har selv hatt foreldre som gikk fra hverandre og det ga henne mye sinne som liten. Sinne som manifesterte seg i at hun rev bena av insekter og brant maur med forstørrelsesglass. Tittelen forstår jeg derfor som en slags bønn til datteren; jeg vet du kommer til å ha sinne, men ikke ta det ut over stakkars småkryp. Vær snill med dyrene. 
 
Bilde fra: forfatterens blogg.

Forfatter: Monika Isakstuen
Tittel: Vær snill med dyrene (2016)
Sideantall: 208 sider.

I et nøtteskall:

Favorittutdrag:
"De yngste døtrene klamrer seg til mødrene i visshet om å være elsket.
De små døtrene lener seg inn mot mødrene med krav om å bli tatt vare på.
De litt større døtrene betror seg til mødrene med forventning om å bli forstått.
De voksne døtrene oppsøker mødrene i håp om ikke å bli avvist."

"Jeg vet, jeg vet, jeg vet. Dette er ingen konkurranse. Men jeg vil vinne den."

"For dyrene er saken enkel. Barnet tilhører kroppen som har født det."
Mamma annenhver uke
Karen er nyskilt og i begynnelsen av 30-årene. Forfatteren gir ikke noe innsikt i hva som har ledet opp til skilsmissen, boken rendyrker fortvilelsen over å være adskilt fra barnet sitt annen hver uke. Det blir derfor ingen avveining om hvorvidt skilsmissen var berettiget, eller verdt det på noen måte. Når Anna på tre år er sammen med Karen, skildrer hun stort sett øyeblikkene hun ikke klarer å være mentalt tilstede. Ellers beskrives savnet etter barnet på utallige kreative måter. Eksempler fra dyreverdenen er flittig brukt gjennom hele boken. Grønnlandsselen forlater for eksempel ungene sine etter om lag tolv dager etter fødselsen. Da er de ferdig fetet opp. Karen forstår ikke hvordan hun bare kan svømme bort fra de fire hvite pelsklumpene som ligger igjen på isen. Er det en ting hun har lært om seg selv, så er det at hun ikke er en moderne skilt kvinne som synes det er kjekt å kunne reise, drikke og jobbe overtid annenhver uke.

Jeg synes dette er interessant og godt skrevet, men ble litt overrasket over at dette var alt. Jeg forstår på en side rendyrkingen, og det er nok materiale til ettertanke. Men jeg skulle likevel ønske at boken var mer, at det var flere problemstillinger side om side og flere karakterer ble hørt.

Karakter: C

Tags: #norsklitteratur, #2016, #skilsmisse, #C

fredag 17. februar 2017

En poke bowl i Berlin?

Det er helg og jeg håper dere har hatt en fin uke så langt og at dere har hyggelige planer eller ingen planer for dagene som kommer. No plans are the best plans. Med mindre man har noe skikkelig artig på tapeten, da.

Jeg har en kortweekend i Berlin planlagt første helgen i mars. Langweekend er så 2014. Neida, men jeg vil ikke dra fra ettåringen så lenge, enda. Sammen med en god venninne er planene å rusle gatelangs i Mitte, leve kafelivet og spise hipstermat. Hvilket ikke burde være vanskelig, har hørt Berlin er hipsterby #1. Så kan man diskutere om det er bra eller ikke, men en ting skal hipsterne ha. De har den beste maten.


Poke bowl - NAM! (bilde: foodnetwork.com)
Shakespeare & co har godt utvalg av engelsk litteratur. Bildet er fra Pinterest, og jeg har ingen ide om det er fra starten av 90-tallet eller om dette er hipstere fra 2017. Kudos til fyren i døråpningen som er kledd helt i trå med mitt moodboard fra forrige post.
Jeg har vært i Berlin før, da fikk jeg unnagjort ganske mye krigshistorie og kultur. Siden tiden er så kort denne gangen vil jeg helst ha byliv og kos. Har dere noen tips til hva vi kan finne på og hvor vi bør dra? Vet du kanskje om en veldig hyggelig cafe, en super burger, eller en sjarmerende bokbutikk? Gi lyd i kommentarfeltet, jeg vil gjerne høre om det. Tenkte å bo i Mitte. Jeg har notert meg Shakespeare and Sons som selger engelsk og fransk litteratur i Friedrichshain. Ellers håpet jeg å se byen fra sykkel med lokal guide, om været tillater det.

På bokfronten leser jeg de siste 15 % av Malazan-seriens første bok, Gardens of the Moon. Det har vært en ganske intens leseropplevelse. Skal skrive anmeldelse når jeg får gjort meg ferdig. Jeg har fått hang-up på HBO-serien The Affair, som faktisk minner litt om den fantastiske Fates and Furies i fortellermåte og tematikk. Anbefales! Er slettes ikke så steriotyp som tittelen kan gi inntrykk av, eneste drawback er at den kvinnelige hovedrolleinnhaveren ser ut som Pennsatucky Doggett fra Orange is the New Black, og det er litt vanskelig å se kjærlighetsdrama med Pennsatucky… Uansett, jobber med å ignorere den stemmen i hodet som sier: Hvorfor kysser McNulty på Pennsatucky?!

Ok, hårfint bokalibi for denne bloggposten. Det ble mest prat om ting jeg gleder meg til og som opptar meg. Håper dere har en super helg!

torsdag 9. februar 2017

A. Rees - The Curated Closet + workbook 2016

Det er jo veldig i vinden å rydde og skrive bøker om organisering om dagen. Jeg har startet med klesskapet, hvilket er mye morsommere enn kjøkkenskapet. Dette blir en litt annerledes bokomtale, rett og slett fordi dette er en litt annerledes bok enn jeg pleier å lese. DET ER EN SELVHJELPSBOK! Neida. Joda. Det er  iallfall en nyttig bok for folk som stadig bruker penger på klær, har et skap de nesten ikke får igjen døra på og fortsatt ikke klarer å sette sammen et antrekk man er mer enn terningkast tre fornøyd med etter for lang betenkningstid. Jeg har lest flere bøker om garderobebygging og stilutvikling, men ingen som har engasjert meg som denne.

Forfatter: Anuschka Rees

Tittel: The Curated Closet (2016)

Sider: 272

I et nøtteskall: Oppskrift til å bygge drømmegarderoben, men ikke på 1-2-3.

Rees er en tysk blogger, psykologistudent og motelsker, som ønsket å bruke pensum innen beslutningsteori til å forme valgene hun tok om mote og innkjøp. Selv er hun tilhenger av en ganske minimalistisk stil, men det trenger ikke du å være for å få noe ut av boken hennes.

Hovedforskjellen mellom The Curated Closet og andre bøker jeg har lest om samme tema er at denne ikke tar utgangspunkt i at man har en "type" stil: f.eks at man er klassisk preppy, sporty, rocka eller liknende for så å gi deg en liste over basisplagg du må eie for å fullføre stilen. Den tar avstand fra bruk og kast, og raske trender, men forteller deg heller ikke at du må begrense deg til å bygge en minimalist kapselgarderobe der du kun får eie 30 plagg, som alle kan brukes sammen. Selv om sistnevnte i teorien ikke høres så dumt ut. Men regelbaserte bøker gir raske fasiter og resultatet kan fort bli at man kjøper mange plagg raskt, som er dyrt - og at man ikke har tatt seg tiden til å la egne preferanser modnes. Så man kjøper en slags "stilmal" og resultatet blir at man kan føle at man går rundt i en haug nye klær som er fine nok, men som man ikke føler seg hjemme i.

The Curated Closet tar sikte på at du skal utvikle en personlig stil over tid og at du skal bygge en garderobe bestående av plagg du elsker, som passer sammen i mange kombinasjoner. En mindre men bedre garderobe, i høy kvalitet - som varer i mange år. Boken hjelper deg steg for steg å bygge drømmegarderoben, men det krever at leseren gjennomfører endel øvelser i boka og aksepterer at ting tar tid. Jeg har vært ekstra ivrig og lastet ned arbeidsheftet fra nett i tillegg. Jeg koser meg med å planlegge, finne inspirasjon og kikke. For eksempel begynner boka med at man tar utgangspunkt i hvordan man kler seg nå. Man tar bilder av antrekkene sine over en to-ukers periode og vurderer hvordan man føler seg i klærne, og hvor godt de passet til det man gjorde den dagen. Det gir et utgangspunkt for prosessen. Jeg vurderte å legge ut noen av bildene mine her, men ain't nobody got need for dat. La oss bare si det er rom for forbedring.

Så samler man inspirasjon, fra blader, blogger og nettsider. Jeg har brukt Pinterest ivrig. Her er et av mine moodboards som viser farger, stiler og snitt jeg tiltrekkes av.

Utdrag fra mitt Pinterest Moodboard: The Curated Closet
 I arbeidsheftet og boken er det så øvelser som gjør at man konkretiserer hva man liker på moodboardet sitt, av passform, materialvalg, farger og hvordan klærne er satt sammen og stylet. Hva er nøkkelplagg i denne stilen? Hvilke elementer av denne stilen inngår allerede i garderoben din? Er det noen slags oppskrift på antrekkene som ser ut til å gå igjen? Jeg ser at jeg i det minste kan la være å kjøpe flere skinnyjeans eller fargerike og mønstrede topper - selv om jeg synes de også kan være fine, passer de ikke inn i helheten jeg tiltrekkes av. Så kunne man kanskje tenke seg at neste steg er å identifisere at jeg elsker dressbukser, ullgensere og blyantskjørt i nøytrale farger og bør ut å kjøpe dette med en eneste gang, og helst mens salget fortsatt pågår. Det er fristende, men ikke i tråd med bokas filosofi.

Jeg kommer til å fortsette å bruke boken som et oppslagsverk for å bygge drømmegarderoben min, og forsøker å akseptere at ting tar tid. Jeg går innom Pinterest og gjør små endringer i moodboardet mitt. For eksempel kom jeg på at de fleste stiler som har bare legger er urealistiske i Norge størstedelen av året, jeg er avhengig av strømpebukse - fordi det er så kaldt. Så da er spørsmålet om stilen fungerer like godt med en sort strømpebukse.

Men nå skal ikke jeg fortsette å entusiastisk dra dere gjennom boken. En hver som begir seg ut på prosjektet bør få gjøre det steg for steg, i eget tempo.  Om du er nysgjerrig på hvorvidt The Curated Closet er noe for deg, så kan du jo sjekke ut bloggen til Anuschka Rees først. Det er denne boken bygger på, og at den er gratis er jo heller ikke feil.

Workbooken kan du printe ut selv, den er tilgjengelig fra hjemmesiden hennes. Jeg ga 15 dollar for den og det anbefales at man har den ved siden av boka. Om du bare har tenkt til å kjøpe en, så kjøp boka. Det er nemlig ikke så mye kontekst og forklaring etterhvert som du kommer utover i arbeidsheftet, men referanser til sidetall i boka. De har sikret seg litt der.

Gir dere en oppdatering om et års tid om jeg fortsatt synes dette var en god ide.

 
BLOG DESIGN BY DESIGNER BLOGS