fredag 28. august 2015

M.James - A Brief History of Seven Killings (Man Booker Longlist 2015)

Tre minutter på overtid. Jeg har lest som en helt i dag.

Endelig Jamaicaboka! Da jeg leste gjennom Goodreadsinformasjonen om bøkene på Man Bookers Longlist, var dette boken jeg gledet meg mest til å lese.

Kingston er delt inn i flere territorier som styres av hver sin don. Papa-Lo styrer bydelen Copenhagen City i nesten 20 år. Vi blir kjent med gjengmedlemmene, byens innbyggere og de politiske konfliktene som rir hovedstaden uker før valget i 1976. Spenningene mellom de ulike grupperingene er til å ta og føle på. Kulene sitter løst. Bob Marley, som kun refereres til som "sangeren" gjennom hele boken, skal holde en fredskonsert i forkant av valget, men ender opp forsøkt myrdet. Gjennom de neste årene frem til Rolling Stones journalisten Alex Pierce skriver en artikkel med tittelen "A Brief History of Seven Killings" i 1991 følger vi livene til de syv gjengmedlemmene som pekte våpnene sine mot Marley den dagen. Vitnemålene kommer fra disse syv og flere av de berørte rundt. Dette inkluderer kjærester, rivaliserende gjenger, spøkelser (!), CIA-agenter og naboer i ghettoen. Gjør deg klar for en leseopplevelse av de helt skjeldne.




Forfatter: Marlon James

Tittel: A Brief History of Seven Killings (2014)

Sideantall: 688 sider.

I et nøtteskall:  Vold, maktkamp og håpløshet i en historie med Bob Marley, som ikke handler om Bob Marley. Folk som priser boka (i bokomslaget) sammenlikner forfatteren med Tarantino.

Favorittutdrag:
This is a story of several killings, of boys who meant nothing to a world still spinning, but each of them as they pass me carry the sweet-stink scent of the man that killed me. 
-That Lansing resigned. In many ways, he's just a classier version of you. Both of you having a sudden attack of the liberal schoolboy conscience.
- I thought I was serving my country.
-No, you thought you were serving an idea. You wouldn't know how a real country works, even with written instructions.
-You trying to turn this into a class debate, Barry? How socialist of you.
-I'm not trying to start anything. I just want to go to bed. Instead I'm stuck on the phone with either a man without a country or a man without a point.


Kompleks, intens og grusom

Jeg leter etter mobiltelefonen min fem ganger om dagen, så når en bok åpner med et fire siders karaktergalleri tenker jeg at jeg har tatt meg vann over hodet. Dette kommer jeg aldri til å huske. Hvis du føler på noe av det samme, så ignorer den følelsen - historien og karakterene faller på plass etterhvert, selv om du ikke har 100 % stålkontroll på hvem som er hvem hele tiden. Det skader ikke å notere litt underveis.

Jeg likte denne boken fordi den føltes genuin og ny. Det er den første boken jeg leser av Marlon James, men jeg synes den var kompleks og velkomponert på en måte som minnet meg litt om The Luminaries (som vant i 2013).  Den var tidvis krevende å lese, fordi den så ofte skriftet forteller mellom et ukjent antall fortellere, fordi den spant over så lang tid og fordi den tidvis var direkte grusom (her sluttet likhetene med Luminaries!). Omfattende volds- og sexskildringer gjør at jeg ikke ville anbefalt denne boken til lesere under 18, fordi den er såpass grov. Så grov, at jeg revurderte hele boka etter det første kapittelet om Bam-Bam. Forfatteren er grei der. Lakmustesten kommer allerede før side 40. Denne boken er en god håndfull på mange måter, men den er virkelig god også. Noen ganger tenker man kanskje at det kunne holdt med et glass, og at man ikke trengte hele kanna på bordet - men hei.

Favorittkarakteren min var Nina Burgess, som etter en one night stand med sangeren ser for seg at han skal være hennes billett ut av slummen. Av alle karakterene i hele boken, synes jeg Nina hadde flest overraskelser i seg. Det var også forfriskende med et kvinnlig perspektiv mellom alle sidene med skildringer fra gjengmedlemmer. Det som trekker ned for meg er at sistnevnte, etter å ha blitt skildret i ca 30 år over nesten 700 sider, tidvis blir litt langdrygt.

Jeg håper og tror vi ser denne på shortlisten, selv om den nok ikke passer for alle.

Karakter: B

Tags: #jamaica, #ghetto, #reggae, #sort-hvit, #rase, #vold, #sex, #episk, #kompleks

torsdag 27. august 2015

Forhåndsbestilt Purity av Jonathan Franzen

Freedom av Jonathan Franzen er en av favorittbøkene mine, og selv om det er gått tre år siden den var ferdiglest har jeg den friskt i minne. Det har vært store forventninger knyttet til Franzens nyeste bok - Purity, så selv om jeg har Man Booker Longlist-bøker til langt uti neste måned klarte jeg ikke å unngå å trykke "forhåndsbestill".



Flere som gleder seg til denne?

Ellers håper jeg dere har hatt en god leseuke i regnværet!

søndag 23. august 2015

Man Booker leseplan - oppdatert

På grunn av nydelig helgevær og ganske lang bok (600 s +) har jeg med A Brief History of Seven Killings kommet litt bakpå. Det er ingen måte jeg kan klare å få lest og anmeldt den ferdig i dag. Derfor tilpasser jeg planene litt.



Opprinnelig fremdrift:
Søn 2. august: The Moor's Account
Tor 6. august: Lila
Søn 9. august: The Green Road
Tor 13. august: The Fishermen
Søn 16. august: Satin Island
Tor 20. august: The Illuminations

Søn 23. august: A Brief History of Seven Killings
Tor 27. august: The Chimes
Søn 30. august: Sleeping on Jupiter
Tor 3. september: The year of the Runaways
Man 7. september: A Spool of Blue Thread
Fre. 11. september: Did you Ever Have a Family

Revidert fremdrift blir som følger:

Tor 27 august : A Brief History of Seven Killings
Søn 30 august:  The Chimes
Tor 3 september: Sleeping on Jupiter
Søn 6 september: The year of the Runaways
Tor 10 september: A Spool of Blue Thread
Søn.13. september: Did you Ever Have a Family

Man 14. september: Jeg annonserer min shortlist
Tir 15. september: Man Booker Shortlist annonseres

torsdag 20. august 2015

A. O'Hagan - The Illuminations (Man Booker Longlist 2015)

Endelig kom den, Man Booker-boka som vekket min entusiasme! Jeg har lest The Illuminations de siste dagene og har nesten ikke klart å legge boka fra meg. Jeg er nå litt over halvveis i lesingen av langlisten, og dette er min første klare favoritt.

Maurice flytter inn i et bo og servicesenter for eldre. Her bor de som ikke er trygge hjemme alene, men fortsatt for friske til å flytte på sykehjem. Det er Maurice som introduserer oss for sin nabo Anne, som boka handler om. Anne er dement og fungerer ikke særlig godt i leiligheten sin på senteret, hun er avhengig av at Maurice hjelper henne for at ikke alle rundt skal se hvor syk hun egentlig har blitt. Det fremgår tidlig at Anne er en spesiell dame med kunstnerisk talent. Anne vier sin oppmerksomhet til å snakke om sin døde mann Harry og barnebarnet Luke som tjenestegjør i Afghanistan. Parallelt med dette følger vi Luke i Afghanistan, der han får satt det moralske kompasset sitt på prøve i søken etter mening med operasjonene han inngår i.

Innledningsvis får vi vekslende skildringer fra bo- og servicesenteret og fronten i Afghanistan. Jeg tror ikke kontrastene mellom te- og kjeks-tilværelsen til de gamle damene på senteret og den testosteronfylte, kokvarme militærleiren i Afghanistan kunne vært større. Selv om jeg et øyeblikk tenkte at disse to virkelighetene umulig kan tilfredsstille samme leser og at det er rart å ha dem samlet i ei og samme bok, gjør de jo det. Smekk til meg for å være trangsynt.

Bildet er lånt fra irishtimes.com

Forfatter: Andrew O'Hagan

Tittel: The Illuminations (2015)

Sideantall: 304 sider

Favorittutdrag:

'It's recruitment. I'm telling you. That's the big new thing about it. Gamers are ripe. They're fucken jumping to stretch their legs. Every guy on the regiment has served time on Call of Duty. Every one. Am I right?'
'Even the educated ones?'
Luke smiled. 'We started it,' he said.He took a joint off Lennox and walked up to the wall. A smell of rose petals was coming from the field on the other side. He could make out the furrows and a yellow hosepipe. 'The MOD has a game now called Start Thinking, Soldier.'
'Yep. That's right. That's recruitment,' Flannigan said. 'Grab the little fuckers by the thumbs.'
'There's always been that sort of thing,' Scullion said. ' I loved Top Gun. I loved fucken Full Metal Jacket. John Wayne before that. Little boys with their eyes wide, wanting a gun. It's all recruitment.'
'It's different,' Flannigan said. 'If you've got PlayStation then you actually know how to drive a tank. Jesus. I'm not kidding. The manufacturers have changed the controles on the new Challenger to be more like a video console. It's exactly the same.'

The Illuminations belyser hvordan vi lever med skuffelser og tap
Bokens tittel har sammenheng med den årlige lysfestivalen i Blackpool, en tradisjon som går helt til bake til 1879. The Illumination er tenningen av en omlag 10 kilometersstrekke med lys, som gjør en av hovedgatene til et skue (Wikipedia). I boken Illuminations kastes det lys over mer enn Blackpool. Familiemedlemmer som har hatt relasjoner dominert av usagte sannheter, ser hverandre i nytt lys når disse kommer til overflaten.

Kostnaden av spesielt tette relasjoner blant noen av familiemedlemmene er at andre igjen føler seg ekskludert. Annes datter Alice har aldri hatt det forholdet hun ønsket seg til moren, som var den eneste hun hadde under oppveksten, siden faren ikke var der. Hun føler at moren har avvist henne fra hun var liten og avskrev henne som "ordinær". Når Anne så får en sterk tilknytning til barnebarnet Luke, som er Alices sønn – blir det litt sårt. Skuffelse over familierelasjoner helt klart et tema i boken. Spesielt fokus er det på Mor – voksen datter. Maurice som er Annes nabo, er skuffet over hvordan relasjonen til hennes egne barn i voksen alder avviker fra hvordan hun forestilte seg det. Hun liker å skryte av barna til naboene, men avstanden mellom det hun sier og det hun tenker er stor.

Usagte sannheter er også en utfordring i Afghanistan. Intensjonene til politikerne som støtter krigen og virkelighetsoppfatningen til de unge soldatene fremstår ofte som milevis fra hverandre. Vi får et innblikk i "den enkle testosteronfylte retorikken" soldatene. Det er "fucken this" og "fucken that". Luke er eldre enn mange av de andre i kompaniet og en grubler av natur. Han stiller spørsmål ved poenget med operasjonene og hva potensiell gevinst for å sette kompaniet i fare vil være. Han har også noen ganske interessante observasjoner om krigsspill som rekrutteringsplattform for militæret og hvordan den yngre generasjonen i vår tid har opplevd det mye gjennom simulasjoner før de opplever det fysisk. Dette med at nasjoner investerer i krigsspill er ikke nye tanker, forsikrer kjæresten meg – men ganske nye for meg, likevel.

The Illuminations sier noe om hvordan vi lever med skuffelser og tap, både innad i familien og for oss selv. Det er en tradisjonell og stødig historie om konflikt i den helt indre sirkelen (familie) og i en verden full av konflikter som i økende grad blir grenseløs. Jeg synes den er på vippen til å bli sentimental innimellom, men ikke mer enn Flanagan ble i The Narrow Road. Det eneste jeg har å utsette er at jeg ikke synes historien var så original som jeg hadde håpet på. Likevel er dette helt klart min favoritt så langt, og jeg håper The Illuminations lyser opp shortlist når denne annonseres 15. september.

Karakter: B
Tags:#krig, #familie, #bestemor, #demens, #shortlistIpresume? 

søndag 16. august 2015

T.McCarthy - Satin Island (Man Booker Longlist 2015)

U er sosialantropolog og har fått i oppdrag fra en privat bedrift å skrive "The Great Report" om vår tidsalder. Samtidsantropologi, om du vil.

Oppdraget har ingen avgrensninger eller krav til format, og er en umulig oppgave. All rapportering til selskapet og innhold i rapporten er variasjoner av keiserens nye klær. Jeg brukte lang tid på å lese hver side i Satin Island. For selv om den er under 200 sider lang, er det en kompakt historie, og McCarthy krever din fulle oppmerksomhet.

Bildet er lånt fra Express.co.uk

Forfatter: Tom McCarthy

Tittel: Satin Island (2015)

Sidetall: 192 sider

Favorittutdrag:
Forget family, or ethnic and religious groupings: corporations have supplanted all these as the primary structure of the modern tribe. 
Who was the last person, he would ask, to enjoy a full command of the intellectual activity of their day? The last individual I mean? It was, he'd answer, Leibniz. He was on top of it all: physics and chemistry, geology, philosophy, maths, engineering, medicine, theology, aesthetics. Politics too. I mean, the guy was on it. Like some universal joint in the giant Rubik's cube of culture, he could bring it all together, make the arts and the sciences dance to the same tune.

Selvbevisst om samtid
Det ser ut som dette er en bok man enten elsker eller hater og jeg hadde håpet jeg skulle elske den, men slik ble det ikke. Det er ikke det at jeg ikke takler postmodernisme som er problemet. Ei heller at jeg ikke tåler at en bok er krevende å lese. Problemet, for å skrape i overflaten innledningsvis er at Satin Island er mye nærmere Ben Lerners forfengelige 10:04 enn David Foster Wallaces brilliante Infinite Jest.

Akkurat som U intenderte i sin rapport, gir McCarthy en beskrivelse av samtiden. Jeg tolker et av de sentrale budskapene til å være at informasjonen som genereres i vår tidsalder er overveldende, og at det akkummuleres mer data enn vi noen gang kan prosessere. Dette er historien til en priviligert hvit mann, med en arbeidsoppgave som aldri kan fullføres tilfredsstillende. Boken er strukturert som en akademisk oppgave med kapittelinndeling som følger: 1.1, 1.2, 1.3 etc.

Forfatteren skriver virkelig godt, men teksten er ispedd så mange fremmedord og låneord at det føles strebersk. (Dette er highbrow nok, kjære forfatter, du kan legge fra deg franskordboka nå.) I motsetning til 10:04 skal det i rettferdighetens navn sies at Satin Island har noen virkelig gode poenger, som er velskrevne - og godt fundterte. Disse handler om oljesøl og hvem som egentlig gjør jobben som dagens antropologer. Det er også et spennende avsnitt om hovedkarakterens flørt som forteller om hvordan hun ble behandlet under en protest mot G8-samlingen i Genoa i 2001. Likevel er dette bare fragmenter av interessante historier og tankerekker som drukner i mange og pretensiøse midtpartier.

Ikke min kopp te.

Karakter: D

Tags: #ManBookerlonglist2015, #åretspretensiøse, #highbrow, #antropologi, #samtid, #newspeak