torsdag 17. januar 2019

Årets første bok: M.Miller - Circe

Først en bekjennelse: det var en lydbok (Audible). Så lenge NSB insisterer på å frakte pendlende etter KonMari-metoden er det å lese bøker under togreisen vrient. Det blir derfor en god del lydbøker på meg.



Forfatter: Madeline Miller

Tittel: Circe

Utgitt: 10. april 2018.

Sidetall: 393 sider

Magiske Circe
Circe var Goodreadslesernes favoritt innen kategorien Fantasy i 2018. Jeg vet ikke helt om jeg er enig med sjanger, men vet ikke hvilken annen sjanger den skulle vært. Det er en nyskriving av gresk mytologi om heksen og nymfen Circe. Forfatteren har oppgitt følgende utgangspunkt:

Kilde: Sunday Times på Twitter.
Jeg hadde ikke lest Song of Achilles først. Det burde jeg kanskje ha gjort, men Circe fungerte fint sånn for seg selv også. Jeg leser  lytter til Song of Achilles nå, fordi jeg ville ha mer av det samme når boken tok slutt.

Circe er en av døtrene til solguden Helios. Hun er ikke den vakreste, eller den mektigste - og faller raskt i familiens unåde. Circe finner selskap og trøst i mennesker. Hun forelsker seg i en fisker, men vet godt at et ektemål med ham er umulig.I sin søken etter løsninger for å kunne leve med ham oppdager hun at hun har krefter som skremmer gudene. Dette er starten på hendelsene som leder til at Circe må leve i eksil på den ellers ubebodde øyen Aeaea.

På et tidspunkt besøker Medea, som Circe er tanten til, og prins Jason øya som Circe er forvist til. Dette minnet meg på at jeg har lest en annen nyfortelling av gresk mytologi fra et kvinneperspektiv - boken Medealand av Sara Stridsberg. Den er virkelig noe for seg selv. Stort mørkere blir det ikke.

Favorittutdrag:
I asked her how she did it once, how she understood the world so clearly. She told me that it was a matter of keeping very still and showing no emotions, leaving room for others to reveal themselves.

I had no right to claim him, I know it. But in a solitary life, there are rare moments when another soul dips near yours, as stars once a year brush the earth. Such a constellation was he to me.

Anbefales!

Karakter: B+









onsdag 2. januar 2019

De tre beste leseropplevelsene mine i 2018

Godt nytt år! Kalenderen viser 2019 og 2018 er historie. Det beste som skjedde, sånn veldig lokalt - var at vi kjøpte et hus. Det verste var at blindtarmen min sprakk.

Jeg leste 21 bøker i fjor. Det er akkurat like mange få som i 2017, selv om jeg hadde planer om mer enn å doble antallet bøker - og satte meg et mål på 50. For 2019 setter jeg meg et mål på 30. Med så 21 bøker lest ser jeg ikke noe poeng i å gjøre statistikk med grafer, men jeg noterer meg at 12/21 bøker ble utgitt i 2018 og at samtlige bøker var skrevet på engelsk. Så, det går stort sett i ny internasjonal litteratur. Jeg leste to klassikere: The Heart is a lonely Hunter (1940) og Little Women (1862).

De tre beste leseropplevelsene mine i 2018 var

The Immortalists av Chloe Benjamin. Denne boken er utrolig! New York 1969. Fire søsken oppsøker en omreisende klarsynt rumener for å få vite datoen de skal dø. Spådommen former hvordan Simon, Klara, Daniel og Varya lever de neste femti årene. for. To av søsknene kaster seg ut i det: Simon rømmer til San-Fransisco sammen med Klara på 80-tallet. I den mest liberale av USAs storbyer kan han endelig være seg selv. Klara slår seg opp som magiker og drømmer om å endre hvordan tilskuerne betrakter verden. De to som blir igjen er mer forsiktige av seg. Daniel søker trygghet i stillingen som militærlege etter 9/11 og Varya har tatt en akademisk karriere som forsker. Hva er et fullverdig liv, er det et langt liv eller et spennende liv der man satset alt? Finnes frie valg? Mine favorittdeler av boken var Klara og Varya sine historier, men alle delene var gode.

The Overstory av Richard Powers. En foreleser dør foran en hel klasse med elever. Han får hjerteinfarkt, men ingen foretar seg noe. De ler nervøst, tror han tuller. Alle belager seg på at om det virkelig var alvorlig ville vel en eller annen gjort noe. Akkurat slik er det med folk flest og avskoging også. Om det var så viktig ville vel noen gjort noe? Så står flere milliarder mennesker og ser på at skogene forsvinner og havene fylles av plast. Og de som foretar seg noe, kanskje det eneste som gir mening, er "slitsomme aktivister". I løpet av få minutter feller vi et tre som har vokst i over tusen år. Dette var min favoritt til Man Bookers litteraturpris 2018. Vinneren ble Milkman av Anna Burns, som også er en god bok.

Florida av Lauren Groff (novellesamling). Her har jeg ikke fått skrevet en anmeldelse enda, men denne står helt klart igjen som et høydepunkt i 2017. Om du ikke har gjort det anbefaler jeg at du leser romanen hennes Fates and Furies. Den er en av Obamas favoritter. Der. Det bør ha overtalt deg. En av mine favoritter er den innledende historien om den sinte moren som går kveldsturer, jeg kommer for alltid til å tenke på opplyste vinduer på kveldstid som "domestic aquariums" etter å ha lest den.

Hvilke bøker gjorde inntrykk på deg i 2018 og hvorfor? 

Dette var mine tre favoritter i 2017.


Dette var bøkene som ble lest i 2018
  1. Carson McCullers, The Heart is A Lonely Hunter, 1940, 368 sider
  2. Celeste Ng, Little Fires Everywhere, 2017, 338 sider
  3. Jennifer Egan, Manhattan Beach, 2017, 438  sider
  4. Gail Honeyman, Eleanor Oliphant is completely fine, 2017, 336 sider 
  5. Louisa May Alcott, Little Women (and Little Wifes), 1862, 449 sider
  6. Elena Ferrante, The Lost Daughter, 2008, 140 sider
  7. Anuk Arudpragasam, The Story of a Brief Marriage, 2016, 218 sider 
  8. Chloe Benjamin, The Immortalists, 2018, 346 sider
  9. Ali Smith,  Winter 2017, 322 sider
  10. Julian Barnes, The Only Story, 2018, 272 sider 
  11. Kazuo Ishiguro, Never Let Me Go, 2005, 288 sider
  12. Belinda Bauer, Snap 2018, 352  sider
  13. Sophie Mackintosh, The Water Cure, 2018, 248  sider
  14. Richard Powers, The Overstory, 2018, 502 sider
  15. Anna Burns, The Milkman, 2018, 352 sider
  16. Donal Ryan, From a low and quiet sea, 2018, 192 sider
  17. Rachel Kushner, The Mars Room, 2018, 338  sider
  18. Esi Edugyan, Washington Black, 2018, 432 sider
  19. Lauren Groff, Florida, 2018 275 
  20. Margaret Mitsutani, The Emissary, 2018, 138 sider
  21. Sigrid Nunez, The Friend: A Novel 2018, 213 sider

Sånn helt til slutt legger jeg ved et bilde jeg malte i året som gikk. Planen er å male flere i 2019. 






fredag 5. oktober 2018

Flott shortlist til Man Booker

Det er litt potet å skrive en bloggpost om at man er spent på de nominerte til Man Bookers kortliste kort tid før denne slippes, for så ikke å følge opp med en post i etterkant før to uker senere. Potet-Linn. C'est moi.

Det begynner å bli noen år siden jeg klarte å lese alle de tretten nominerte før longlist blir shortlist. Det begynner å bli noen år siden jeg sov uavbrutt gjennom natten også. Det gjør meg til zombie-Linn på toget, som var det stedet jeg pleide å lese mest. Nå stirrer jeg bare tomt ut av vinduet (og sikler litt og drømmer om å ha en hjerne). Takk og lov for Audible. Jeg rakk å lese syv bøker fra longlist, og tre av dem kom på shortlist. Jeg er godt fornøyd med lista som ble seende slik ut:


Det er ei fin liste. Ikke helt slik jeg håpet på - men helt klart en liste der de fleste bør kunne finne en favoritt. Både Milkman og Mars Room har kvinnelige hovedkarakterer som stalkes av menn - dog i ganske ulike settinger. The Overstory er en fantastisk bok jeg fortsatt sliter med å yte rettferdighet i omtalen. Jeg har hørt mye positivt om både Washington Black og The Long Take.

De jeg har lest på lista er (lenket til omtaler):

De jeg ikke har lest er:

  • Esi Edugyan - Washington Black. Er ca 100 sider inn i den nå og liker den veldig godt.
  • Daisy Johnson - Everything Under. Påbegynt, men lagt til side
  • Robin Robertson - The Long Take . Hørt bra ting!


Håper å få lest minst Washington Black og Everything Under ferdig innen prisen deles ut 16 oktober. Selv om det meste er greit, så lenge The Overstory vinner. Jeg skjønner selv at det kan bli en stretch. Jeg mener det var Labben som pekte på at det ville bety at man kåret en amerikansk mannlig forfatter til vinner for tredje året på rad. Sånn sett har kanskje Milkman av irske Anna Burns best sjanse i år?

Det beste hadde såklart vært å fått lest ferdig alle, men ti dager på tre bøker er litt knapp tid for meg om dagen. Brukte alt for lang tid på å vente på shipping fra BookDepository i steden for bare å lese på Kindle. Tenkte jeg skulle ta fine bilder av bokomslag med tekopper, katten og tepper og greier. Bah! Feilvurdering.




torsdag 20. september 2018

Under en halvtime til Man Booker shortlist slippes

Hvilke seks bøker som kjemper om årets Man Booker-litteraturpris får vi vite klokken 10 BST, det er klokken 11.00 norsk tid. 13 bøker skal bli seks, og den 16 oktober kåres vinneren. Her er oversikten over de nominerte og mine ønsker til shortlist. Jeg har ikke tatt høyde for forfatterens nasjonalitet, noe som er naivt, siden man normalt forsøker å få med en spredning, men hei.

Jeg har lest syv av tretten bøker på lista. Min soleklare favoritt er The Overstory, som jeg håper vinner.

Min drømmeshortlist ser slik ut:
  • The Overstory
  • Warlight
  • Sabrina
  • Everything Under
  • The Water Cure
  • The Long Take

Fasiten får vi om drøye 20 minutter

tirsdag 18. september 2018

R. Kushner - The Mars Room (Man Booker longlist 2018)


Dette var en bok jeg trodde jeg kom til å like bedre. Jeg ventet i det lengste på at historien skulle begynne. Boken var som alle scenene i mellom selve handlingen i Orange is the new black. De scenene som skal fortelle deg hvordan det er å være i kvinnefengsel. 

bilde: the spinoff

Forfatter: Rachel Kushner

Tittel: The Mars Room (2018)

Sideantall: 338 sider

I et nøtteskall: Hvordan det er å ikke ha noen fremtid og være adskilt fra barnet sitt.

Favorittutdrag: (hentet fra Goodreads siden jeg hørte boken som audiobok)
All the talk of regret. They make you form your life around one thing, the thing you did, and you have to grow yourself from what cannot be undone: they want you to make something from nothing. They make you hate them and yourself. They make it seem that they are the world, and you’ve betrayed it, them, but the world is so much bigger

A man could say every day that he wanted to change his life, was going to change it, and every day the lament became merely a part of the life he was already living, so that the desire for change was in fact a kind of stasis that allowed the unchanged life to continue, because at least the man knew to disapprove of it, which reassured him not all was lost.

The Mars Room er en kritikk mot amerikansk fengselsvesen. Rachel er overført til Stanville Women’s Correctional Facility i California. Fengselet har nylig lagt til «rehabilitation» i navnet sitt, men det er lite som minner om rehabilitering som foregår der.  Ikke at målet med Rachels opphold er rehabilitering, for hun soner to livstidsstraffer. Fengsel, slik det skildres i Mars Room er først og fremst straff, sekundært ser det ut til å være en konkurranse i laveste pris pr. måltid, minst sympatiske arbeidskraft og de mest oppfinnsomme måtene å frakte saker fra en celle til en annen. 

Det er et eksempel med en femten år gammel fange som føder under transport i en buss – der to medfanger legges i håndjern for å  forsøke å hjelpe henne. Barnet var borte da jenta våknet fra utmattelsen etter fødselen. Logikken til de fengselsansatte var noe slik som at om du hadde ønsket å være en mor for barnet ditt hadde du ikke tatt de valgene du gjorde som førte til at du kom i fengsel. Denne visdommen delte de generøst ut til alle kvinnene i fengselet.

En ting jeg er takknemlig for er at Laura Lip aldri fikk fortalt hva det gamle paret gjorde med barna de kidnappet fra fornøyelsesparken Magic Mountain.

Karakter: D

 
BLOG DESIGN BY DESIGNER BLOGS