fredag 13. januar 2017

E. Ferrante - The Story of a New Name

Jeg må innrømme at jeg er helt bergtatt av Napoli-kvartetten til Elena Ferrante. Jeg leser med en interesse jeg ikke har hatt for bøker på over ett år. Kanskje lengre. Nå har jeg lest ferdig bok to: Historien om et nytt navn. Den var enda bedre enn den første boken. Jeg er ikke så nysgjerrig på hvem som skjuler seg bak pseudonymet Elena Ferrante. Forfatteren har tross alt truet med at hun vil slutte å skrive om identiteten hennes blir kjent. Kanskje er det ikke så viktig for meg, fordi jeg fortsatt har to bøker igjen av serien og således er mer interessert i den fiktive Elena enn den "virkelige Elena"? En journalist meldte i oktober i fjor at han hadde funnet ut hvem hun var. Fans over hele verden responderte med sinne. (Kilde: The "Unmasking" of Elena Ferrante.)

Bokforsiden ser såpass ut som lavkvalitets kiosklitteratur at jeg legger ved lydbokomslaget i steden for ikke å skremme vekk folk og gi feil inntrykk av boka. Jeg leste på Kindle. 

Forfatter: Elena Ferrante

Tittel: The Story of a New Name (Historien om et nytt navn) (2012).

Sideantall: 299 sider.

I et nøtteskall:
 Identitet og vennskap. Å definere seg selv ut i fra andre.

Favorittutdrag:
"If nothing could save us, not money, not a male body, and not even studying, we might as well destroy everything immediately." 
"One becomes affectionate toward men slowly, whether they coincide or not with whomever in the various phases of life we have taken as the model of a man." 
"That people, even more than things, lost their boundaries and overflowed into shapelessness is what most frightened Lila in the course of her life. The loss of those boundaries in her brother, whom she loved more than anyone in her family, had frightened her, and the disintegration of Stefano in the passage from fiancé to husband terrified her."
Kvinnelige ambisjoner og statiske roller venninner i mellom
Bok to inneholder essensen av livene til de to venninnene fra slutten av tenårene til midten av tyveårene. Vi følger Lina i ekteskapet med Stefano og Elena i livet mellom eksamenene. Lila har skapt et liv for seg selv, som er eventyrlig etter standardene i de fattigslige omgivelsene hun har vokst opp i. Hun er likevel ikke fornøyd og gjør i kjent stil livene til alle rundt seg surt. 

Elena fortsetter studiene, og lever etter egen mening fortsatt i skyggen av Lila, selv om vennskapet er i oppløsning i denne boken. Elena er svært opptatt av å bli likt, og skammer seg over mye. Hun forsøker å kamuflere for omverdenen at hun egentlig ikke vet noen ting, men bare gjengir det hun leser. Hun er redd ingen av hennes ideer er originale. Dette er tanker jeg tror mange som har tatt høyere utdanning har. I tillegg skaper utdanningen hennes og språket – det at hun nå snakker raffinert italiensk og ikke den napolitanske dialekten hun er oppvokst med en avstand mellom Elena og familien.

Stranden har en egen rolle i Ferrantes bøker. Det er her man drar for å komme vekk fra det harde dagliglivet, karakterene blir frigjort fra rollene hverdagen pålegger dem. Dette er stedet karakterene i større grad er seg selv, og en rekke hendelser som former historien legges hit.

Det er også interessant i hvor stor grad dynamikken mellom to personer settes tidlig. Lina og Elena har forandret seg mye siden de første årene de lekte sammen som småjenter, men maktforholdet og synet på hverandre er tilnærmet uforandret. De dannet en identitet da, om hvem de var – alene og sammenliknet med den andre, som ingen av dem bryter fri fra. Felles for dem begge, er at de har ambisjoner.

Jeg elsket denne boken! Jeg var villig til å stå opp tidligere om morgenen bare for å få ekstra tid til å lese. Det sier vel litt. Alle som likte bok 1, leser nok bok 2. Så hvem denne anmeldelsen skal overtale er jeg ikke sikker på.

Karakter: A

Tags: #jenter, #60-tallet, #skam, #Napoli, #ekteskap, #aspirere,

søndag 1. januar 2017

H. Kang - The Vegetarian (vinner av internasjonal Man Booker 2016)

Godt nytt år! Jeg håper dere har hatt en fin feiring og at antallet bøker lest i året som gikk oversteg antall tomflasker dere har måttet rydde bort i dag.

Elida tipset meg om The Vegetarian, som vant fjorårets internasjonale Man Booker. Jeg leste den i ett jafs. Han Kang danket ut kritikerfavoritten Elena Ferrante (du vet Min Briljante Venninne-forfatteren) og delte førstepremiepotten med oversetteren sin (kilde). Min kjennskap til sørkoreansk kultur begrenser seg til Gangnam Style, så man kan si det slik at det var på tide med litt påfyll. Oppa Booker Style!

Yeong-Hye introduseres av ektemannen som helt gjennomsnittlig. Det er ingenting spesielt med henne i det hele tatt, kanskje med unntak av at hun helst slipper å ha på BH. Det at hun var så ordinær var noe han fant tiltrekkende, det matchet ham selv, synes han. Så begynner Yeong Hye å ha blodige mareritt som gjør at hun slutter å spise kjøtt. En lavmælt krig begynner mellom Yeong Hye og omgivelsene. Ektemannen vet ikke hva han skal gjøre, og henvender seg til svigerforeldrene - som om konen er en slags vare med produksjonsfeil. De, på sin side - beklager og lover bot og bedring. Ingen ser ut til å være opptatt av den mentale helsen til Yeong-Hye. Hun har fått en "fiks ide" og må kjeftes tilbake til virkeligheten virker som konsensus.  Jo hardere de forsøker jo mer trekker hun seg inn i seg selv, til hun ikke lenger bare avstår fra kjøtt, egg og meieriprodukter - hun har i stor grad sluttet å forholde seg til omverdenen. Kilo for kilo og tanke for tanke forsvinner hun. Søsteren er fortvilet. Hvordan kan hun nå frem til Yeong-Hye før hun blir borte for godt?


Forfatter: Han Kang

Tittel: The Vegetarian (2016) - men tilgjengelig på sørkoreansk fra 2007

Sideantall: 192 sider

I et nøtteskall: Introvert krigføring vs det etablerte

Favorittutdrag:

However, if there wasn't any special attraction, nor did any particular drawbacks present themselves, and therefore there was no reason for the two of us not to get married. The passive personality of this woman in whom I could detect neither freshness nor charm, or anything especially refined, suited me down to the ground.

Psykologisk drivende
Boken er tredelt. Første del forteller Yeong-Hyes ektemann. Han ser ut til å representere det som er satt og har ingen andre ønsker enn å være ubemerkelsesverdig. Bokens andre forteller er svogeren. Han lager kunstneriske filmsnutter og tror kanskje han har giftet seg med feil søster. Han bruker alenetiden sin på å tegne erotiske bilder av Yeong-Hye. Siste del av historien tilhører søsteren, In-Hye - som kanskje er den eneste som søker å forstå. Merkelig nok er delene som er mest interessante fortalt av de mest selvsentrerte fortellerne.

Boken er drivende selv om den er lavmælt. Jeg klarte ikke å legge den fra meg. Det er vanskelig å beskrive men jeg synes asiatisk litteratur og film klarer å formidle noe mellommenneskelig på en subtil og bevegende måte vestlig film og litteratur ikke kan. Jeg er ganske frustrert med meg selv, for jeg klarer ikke å forklare det bedre -  men det føles friskt, og jeg liker det.

Det tror jeg du kommer til å gjøre også, så om du ikke har lest denne lille perlen av en bok synes jeg du skal gi den et forsøk.

Karakter: B

Tags: #manbooker2016, #sørkorea, #psykiskhelse, #søstre




mandag 5. desember 2016

S.Rowley - Lily and the Octopus

Burde vel egentlig latt hodet treffe puta nå, men ønsker entusiastisk å fortelle dere om en bok jeg har lest først. Labben, som driver bloggen Migrating Coconuts tipset leserne sine om Lily and the Octopus i forrige uke. Hun mente det var den tristeste boken hun har lest i år, men kanskje også en av de mest sjarmerende. Få sekunder etterpå hadde jeg trykket "kjøp" på Amazon.

Ted og Lily liker å snakke om gutter de synes er kjekke på torsdager. Den innledende torsdagen har de en debatt om Ryan'er. Ted er en Gosling-fyr, og Lily foretrekker Reynolds, selv om hun ikke kan nevne en eneste film av ham hun hadde giddet å se mer enn en gang - legger Ted tørt til. Lily er forresten en svært snakkesalig 12 år gammel dachshund og mottakeren av størstedelen av Teds oppmerksomhet og kjærlighet. Det er under denne samtalen Ted først anerkjenner det som skal være problemet gjennom resten av boken. Lily har noe på hodet. En blekksprut med et hånflir som holder seg fast med åtte armer. Uansett hvordan du tolker den informasjonen, la oss være enige om at det ikke er godt nytt.



Forfatter: Steven Rowley

Tittel: Lily and the Octopus (2016)

Sideantall: 320 sider.

I et nøtteskall: Ren kjærlighet uten forbehold er det fineste man kan ha - og dermed også det vondeste man kan miste.

Favorittutdrag: 
It’s when Lily suggests offhandedly we also include Chris Pratt that I notice the octopus. It’s not very often you see an octopus up close, let alone in your living room, let alone perched on your dog’s head like a birthday party hat, so I’m immediately taken aback. 
I think of how dogs are witnesses. How they are present for our most private moments, how they are there when we think of ourselves as alone. They witness our quarrels, our tears, our struggles, our fears, and all of our secret behaviors that we have to hide from our fellow humans. They witness without judgment.

Skikkelig god, men gal nok
Skal man være veldig rett frem er dette en bok om en homofil mann med psykiske problemer og den gamle hunden hans som snakker i CAPS! LOCK! fordi den er entusiastisk, slik hunder ofte er. Men det er litt som å si at Life of Pi er om en haug med dyr i en båt på havet. Ikke særlig dekkende.

En åpenbar kvalitetsindikator er jo at jeg har snakket mye om denne boken. Kjæresten fikk oppdatering på handlingen nesten hver dag. Det er vanskelig å ikke la seg bevege. Jeg tror sist jeg leste en bok med så stort potensiale for å få folk jeg kjenner til å både gråte og le var Et Helt Halvt År. Jeg gråt ikke, men jeg lo høyt noen ganger. Fikk litt ekstra god plass rundt meg på t-banen den dagen. Scenen der Ted tar en tatovering er kostelig.

Man kommer ganske raskt inn i problemstillingen i boka. Allerede før man er gjennom første side forstår man hva som foregår, selv om hovedkarakteren på to ben bruker de neste 300 sidene på å akseptere det. Det gjør dynamikken og fremdriften litt rar. Mot slutten spør Ted en venn om vennen tror Ted er i ferd med å bli gal. "Ikke gal nok" eller så, lyder svaret. Ikke en særlig konstruktiv tilbakemelding, for sidene som følger er forferdelig slitsomme før boken gjør en sterk comeback mot slutten. Alt i alt er dette en fanatisk bok, både for deg med hund og deg uten.

Karakter: B

Tags: #pølsehund, #kjærlighet, #tap, #sorg, #humor, #gråtebok #lohøyt

fredag 2. desember 2016

Ufiltert fredagsprat

Har dere kommet i gang med julepynt enda?
Pinterest: Den til venstre er drømmen, men til høyre er nok mer innen rekkevidde, haha.,

Jeg elsker alle de små varmgule lysene i busker og på terrasser rundtomkring nå. Det gjør det ganske koselig å stå opp og gå på jobb selv om det er mørkt ute og kroppen min forteller meg at det er natta. Jeg tenkte å pynte i helgen, men vet ikke helt hvor jeg legger lista i år. Det blir ganske trangt med juletre i leiligheten, og babypoteten på 9 mnd. ville gitt katten god konkurranse om å rive ned flest mulig julekuler og omsider hele treet. Så jeg tror det enten blir et slags minitre i en kurvpotte – eller noen kvistsaker med røde bær og grønne blader på i en vase. Aller mest ønsker jeg meg jo en sånn amerikansk peishylle. Det tar julestemning til nye høyder, med et sted å henge strømper og sette masse lys og pynt. Det er uansett ikke særlig realistisk i leiligheten. Fører det opp på den voksende lista over ting jeg ønsker meg når vi flytter i hus. I fjor var en del av julepynten vår å ha flerfargede lys rundt en AK47 i glassramme. Jeg tror vi var ironiske, iallfall med de flerfargede lysene.
 
Jeg går forbi Colosseum på vei til jobb hver dag og ser at The Girl on The Train går på kino. Jeg likte boken ganske godt, synes den var veldig spennende. Så jeg vil gjerne se filmen. Jeg leste at forfatteren har en ny bok på gang, den kommer til sommeren og heter Into the Water. Akkurat som den forrige skal den være det jeg kaller Gone-girl-ish. Du vet, hva er sant, hva er ikke sant – fordi hovedkarakteren åpenbart ikke er i vater. Lukter som en fremtidig plassering på New York Times bestselgerliste. Jeg gleder meg!

Fikk også med meg at Den Pulitzervinnende forfatteren av One Child gir bort boken gratis i Kina, fordi ingen tør selge den. Kanskje ikke så rart, er ikke så lenge siden fem forlagsansatte forsvant sporløst etter å ha solgt samfunnskritiske verk. Desto viktigere å støtte opp. Jeg kjøpte et eksemplar til min Kindle tidligere i uka. Gleder meg til å lese den. Jeg er interessert i befolkningsvekstproblematikken, men skjønner at slike begrensninger krysser hva det er akseptabelt at politikk skal bestemme. Sist jeg leste om forsøk på å stagnere befolkningsvekst var det massesteriliseringene i India som skildres i Balansekunst. Den boka ga meg en skikkelig emosjonell bulk.

Kjæresten nevnte forresten at Kindle Unlimited så fantastisk ut. 1 million boktitler og ubegrenset Audible til en månedspris på rett under 10 dollar, ala HBO/Netflix/Spotify-modellen. Jeg er ganske entusiastisk til denne forretningsmodellen. Man må registrere seg med amerikansk adresse for å få tilgang foreløpig, men det lar seg ordne. Er det noen av dere som har noe erfaring med Unlimited-konto? Er det begrenset med attraktive titler for eksempel? Jeg liker å lese nye bøker.

Det ble litt av alt, men hei. Jeg slenger meg på lavterskelbloggbølgen.

torsdag 1. desember 2016

Endelig bruk for Piketty


Jeg er en av de 97% * som har kjøpt Pikettys Kapital i det 21.århundre og lagt den vekk etter et par sider, med intensjon om at denne skal jammen leses, men på en dag jeg er klar for faglig påfyll. Vel, i går fant jeg endelig et bruksområde for boka. Babyen er tett i nesa og jeg trengte å heve fotenden på senga, det andre sengebenet er holdt oppe av Krig og Fred, den har jeg faktisk lest. Under tvang av Ingalill, men likevel. Lest.

*Det er Wall Street Journal som har gjort en uhøytidelig gjennomgang av bøkene leserne kommer til å gi opp – samt hvem de mest sannsynlig vil lese ferdig. Denne viste at under 3 % av de som hadde kjøpt Piketty fullførte boken.  Metodikken er som følger: man har brukt Amazons popular highlights – hver bok oppgir de fem mest siterte passasjene. Hvis hver leser klarer å lese ferdig boken bør disse utdragene være ganske jevnt fordelt på bokens lengde. Dersom ingen kommer forbi introduksjonen vil man finne alle de fem sitatene i bokens første sider (som i Stephen Hawkings "A brief history of time"). Her har man laget noe man litt flåsete kaller Hawkingindeksen: Ta gjennomsnittet av sidetallene til de fem mest siterte passasjene i boka og del dem på bokas totale sideantall.
 
BLOG DESIGN BY DESIGNER BLOGS