tirsdag 27. september 2016

G M Burnet - His Bloody Project

Jeg kom over His Bloody Project fordi den var nominert til Man Booker-prisen. Men før jeg sier noe annet. BURIAL RITES folkens!  His Bloody Project har masse til felles med Burial Rites som var en av favorittbøkene mine i 2014. Tipper flere har lagt merke til likhetstrekkene mellom disse to bøkene.

Året er 1869 og Roedrick "Roddy" Macrae er fengslet i påvente av dødsstraff for mord på tre personer.  Livet i et lite skotsk landbrukssamfunn, der de fleste leier jorda de dyrker er åpenbart hardt.Vi går igjennom vitnemål, rettslegens notater og den eksepsjonelle skriftlige forklaringen til Roderick, samt notater fra rettssaken. Selve mysteriet er ikke hvorvidt Roddy begikk mordene som rystet det lille jordbrukssamfunnet i Culdie eller ikke. Det innrømmer han åpent. Spørsmålet er hvorfor. Her er det mange svar, som rangerer fra rettslegens fabuleringer om at han har åpenbare trekk til felles med "den kriminelle klassen". Psykisk utilregnelig i gjerningsøyeblikket argumenterer forsvarsadvokaten. Men hva med Roddys egne grunner til å avslutte livet til Culduies lokale autoritet, Lachlan Broad.

Du har kanskje lagt merke til at Roddy og forfatteren deler etternavnet Macrae? Forfatteren kom over gamle nyhetsartikler om saken mot Roderick Macrae da han drev slektsgranskning og forsøkte å lære mer om bestefaren sin Donald "Tramp" Macrae, som bodde i nabobygda til Culduie. Etter noe søk ved hjelp fra en lokal arkivar, fant han Roderick Macraes memoar, som på tross av noe usikkerhet rundt autentisitet (i overkant velskrevet av en 17-årig knøl sier kritikerne). utgjør store deler av boka.

Bilde: Youtube
Forfatter: Graeme Macrae Burnet

Tittel: His Bloody Project (2015)

Sideantall: 280 sider

I et nøtteskall:  Burial Rites i Skotland og betydningen av en mor (sistnevnte er jeg kanskje spesielt mottakelig for akkurat nå).

Utdrag:
"While taking care not to condone his actions, John Murdoch, who was later to establish the radical newspaper The Highlander, saw in Roderick Macrae 'a figure driven to the edge of his reason - or beyond - by the cruel system which make slaves of men who wish only to eke an honest living from a borrowed patch of land." 
"I carried out a detailed inspection of the subject's cranium and physiognomy. The forehead and brow were largely heavy, while the scull was flat on topp and markedly obtruding to the back. On the whole, the cranium was quite mis-shapen and not dissimilar to many of those I had examined in my capacity as prison surgeon. The ears were considerably larger than average, with large, flattened lobes. As to the visage: the eyes, as already noted, were small and deep-set, but alert and darting. The nose was protuberant, though admirably straight; the lips thin and pale. Likewise, the cheekbones were high and prominent as, it has recently been pointed out, is often the case among the criminal breed." 
"This second ale tasted a good deal better than the previous one and I concluded that the first must have been off."
Boka som dro meg ut av ammetåka, endelig!
Denne boken ble lest på et par dager, hvorav 70 % ble lest sammenhengende. Det var herlig å kjenne på leselysten igjen og å ha en bok mellom hendene man ikke vil legge fra seg.

Akkurat som Burial Rites beveger den seg i krysningen mellom historisk roman og krim der mange av svarene gis innledningsvis, men spenningen likevel er stor gjennom hele boken. De er begge bøker som er mindre okkupert med "hva" enn "hvorfor", med unge protagonister i påvente av dødsstraff. Men nok Burial Rites prat, His Bloody Project står godt for seg selv.

Memoarene til Roddy er godt skrevet, det er liten tvil om det. Jeg kan forstå de som stiller spørsmål ved hvorvidt de er skrevet av en 17åring uten særlig utdanning. Vitnemålene fra naboene og andre involverte er også fornøyelig lesing. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte av vitnemålet til doktor James Bruce Thomson. Han var en autoritet på feltet kriminalantropologi og argumenterte på bakgrunn av at det fantes "en kriminell rase/klasse" med egne fysiske trekk. Han er også en av bokens minst genuine karakterer, og for meg er han også en slags skurk.

Jeg husker jeg stusset over den i ettertid, var dette en Man Booker shortlist bok? Jeg har ikke lest longlisten i år, så jeg vet ikke hvordan de andre bøkene den konkurrerte med var og hvordan årets liste er sammenliknet med tidligere år. Likevel synes jeg valget av denne boken var overraskende og jeg er glad den er med!

Karakter: B+

Tags:#ManBooker2016, #fengende, #gavetips, #burialrites2, #mørkehardetider, #landbrukogmord




torsdag 15. september 2016

M. Thien - Do Not Say We Have Nothing

En eneste Man Booker bok har blitt lest før Shortlisten kom i går. I fjor leste jeg alle på longlisten, men i år har jeg ikke kapasitet og tar det i et roligere tempo. Jeg valgte å begynne med denne boken fordi den skrev om studentprotestene mot kommunistledelsen i Kina på slutten av åttitallet. Jeg liker å få innblikk i historiske øyeblikk gjennom skjønnlitteratur. Jeg har ikke lest noen bøker av Thien tidligere.



Forfatter: Madeleine Thien

Tittel: Do Not Say We Have Nothing (2016)

Sideantall: 480 sider.

Plot: Marie og moren bor sammen i Vancouver etter farens selvmord. De får uventet besøk av Ai-Ming, som er datteren til farens beste kamerat fra livet han har rømt fra i Kina. Do Not Say We Have Nothing er historien om to familiers liv over tre generasjoner under den kulturelle revolusjonen. Marie begynner å nøste opp i familiens fortid for å forstå mer om faren og egen historie.

Favorittutdrag:
Hvor kjekt er det ikke at Goodreads nå henter de markerte passasjene fra Kindle? Veldig kjekt!

"Q: How do you tell an extroverted mathematician from an introverted one? 
A: An extroverted mathematician stares at your shoes when talking to you."

"Some people say what is in their hearts and other people say what glides easily off the tongue, how we can talk to one another?"

"Many lives and many selves might exist, but that doesn’t render each variation false. I don’t believe so."


Matte og musikk, men ingen kjemi
Her var det mye klassisk Man Booker tematikk; vi har immigrasjon, familierelasjoner og en homofil kjærlighetshistorie (som er vag nok til at de som synes det er vanskelig å lese om kan benekte at den fantes). Musikk og komposisjon står sentralt og forfatteren gjentar flere ganger betydningen av stillheten. Det som ikke er, som ikke lager lyd - for i kommunist-Kina er selv frie tanker en trussel. Det er mye usagt i Thiens bok og jeg liker det.

Jeg synes settingen er interessant - spesielt å se hvor forskjellig de tre generasjonene som beskrives i boka forholder seg til det totalitære regimet. Huseiere mister hjemmene, familier splittes og personer flyttes og omskoleres. Du er komponist? Nå skal du lage radioapparat på fabrikk. Du hadde et hus og noen bøker og plater? Rett til arbeidsleir, ditt kapitalistsvin.

Det som gjør at dette ikke ble en favoritt hos meg er at historien ikke beveger meg nevneverdig. Jeg interesserer meg ikke nok for karakterene til Thien og hva de driver med (unntaket er Big Mother Knife). Jeg ser noen av de som har anmeldt boka på Goodreads skriver det samme, selv om det er overveldende konsensus om at dette er en virkelig god bok. Så i utgangspunktet er dette som en date som virker bra på papiret, men som mangler kjemi. Det betyr ikke at boka ikke kan være veldig bra, for noen andre.

Karakter: C

Tags: #manbooker2016, #Mao, #musikk, #generasjonsskiller, #historisk, #villelikeden

onsdag 14. september 2016

Prøver å finne veien ut av ammetåka

Kjære lesere, det har vært stille fra meg lenge nå. Jeg fikk en herlig liten gutt i februar og det å få baby er virkelig et fulltidsgesjeft. Jeg tenkte jo at mammapermisjon ble flere måneder fri med en liten bylt som sover ofte, og at jeg ville få tid til å lese og lære meg å bruke symaskinen ved siden av å være mamma. Sånn ble det ikke!  Han sover så lite, så når han sover trenger jeg å sove også. Jeg merker også at jeg ikke klarer å være tilstede i bøkene og gi dem min fulle oppmerksomhet slik de fortjener når jeg leser. Det er frustrerende, men helt sikkert forbipasserende. Det er en klisje å si det, men det er vanskelig å konsentrere seg om noe annet når det viktigste i livet ligger og spreller på en matte foran en. Å bli mamma er det beste som har skjedd meg.

Min kosepotet! Krøllet håret for å distrahere dere fra de nå kroniske posene under øynene.

I starten av november er mammapermisjonen min over og jeg blir pendler igjen. Da tror jeg at jeg skal få lest mer. I går kom Man Booker Shortlisten. I år har jeg ikke lest alle de longlistede bøkene, men jeg har fått lest "kinaboka" Do Not Say We Have Nothing av Madeleine Thien på Kindle. Anmeldelse kommer snart!

Jeg hører litt lydbok når jeg går tur. Akkurat nå hører jeg den første boken i Malazanserien, som kjæresten ikke får fullrost nok. Han mener det er den beste fantasyserien han har lest - og han pløyer gjennom 200ish bøker i året. Vi har ganske forskjellig smak i bøker, men liker å anbefale hverandre bøker for å prøve oss litt utenfor komfortsonen. I tillegg er det jo veldig gøy å snakke om bøker vi begge har lest, da.

Ellers håper jeg dere har det bra, at dere nyter den herlige høsten og at dere er flittigere lesere enn meg om dagen. Hva leser dere på?

onsdag 13. januar 2016

Boka vs. filmen - les disse før du ser de på kino!

Fikk en mail fra Book Depository som i all ærlighet må kalles reklame, men den inspirerte denne posten om bøker jeg har lest som blir film i år. Her er det flere perler og boka er jo nesten alltid bedre enn filmen (jeg kommer ikke på noen eksempler der det ikke er sant, men kan huske at jeg tenkte filmen kom ganske tett opp mot boka i for eksempel filmatiseringen av Life of Pi).

5 bøker jeg har lest og anmeldt som blir film i 2016:



Dave Eggers – The Circle
I boken møter vi nyutdannede Mae, som har fått en fot innenfor selskapet The Circle. The Circle kan best beskrives som en fusjon av Facebook, Google og Apple opphøyd i tiende. Arbeidsplassen er det hypermoderne og sosiale Campus, hvor Mae raskt konkluderer med at hun er i himmelen. Eggers skildrer en fremtid som i stor grad allerede er her, der vi lager vårt eget 1984 med sosiale medier. Det som er sprøtt med the Cirle er at den kan virke futuristisk i teknologien, men den er egentlig ikke det. Dave Eggers viser ytterste konsekvens av et samfunn der få store aktører innehar all informasjon om sine brukere. Der man mener det godt, man skal effektivisere - gjøre ting transparent, beskytte barn og syke - men ender opp med å drepe all rett til privatliv. Argumenter vi kjenner fra datalagringsdirektivsdebatten. De som påpeker de negative effektene av The Circle ansees som å være asosiale, eller kjeltringer som har noe å skjule.

Denne boken har jeg tenkt endel på etter jeg leste den sommeren 2014. Jeg gleder meg til Eggers kan nå flere gjennom filmmediet, for boken og filmen fortjener å bli diskutert. Ta med deg venninna som logger inn på Facebook mer enn 3 ganger daglig på kino!

Lenke til IMDB - Ser ut som Emma Watson spiller Mae. Det er jo ikke feil.


Paula Hawkins – The Girl on the Train
Debutboka som toppet New York Times bestselgerliste rundt disse tider i fjor skal filmatiseres!

Rachel tar samme pendlertog til og fra jobben i London hver morgen. Selv etter hun mister jobben, fortsetter hun denne vanen, gjerne med en halvdrukken flaske vin i veska. Togturen er den beste delen av dagen hennes og favorittdelen er det øyeblikket toget passerer et hyggelig hus der et ungt par ofte spiser frokost sammen på terrassen. Rachel syntes de ser ut til å leve et perfekt liv, og gir de navnene Jess og Jason. Jess og Jason er perfekte for hverandre, de lever forstadsdrømmen Rachel selv pleide å være en del av. Så, en dag ser Rachel noe som endrer oppfatningen hennes av forholdet deres helt.

Rachel er ganske langt unna å ha ting på stell. Hun ble oppsagt fra jobben etter å ha dukket opp full på et kundemøte, og deler nå leilighet med venninnen Cathy som hun beskriver som påtrengende snill. Ikke at Rachel er den letteste å bo med heller, hun kaster ofte opp (helst på teppet), roter mye i fylla og sovner fra truser hun bare har tråkket ut av i fellesrommene. Rachel har latt standardene synke raskt og heftig. Etter bruddet med exmannen har hun har lagt på seg, drikker tett og vasker håret kun når hun har vært edru lenge nok til å legge merke til at det burde vært gjort for flere dager siden. Hun er stakkarslig, men ikke alltid lett å sympatisere med likevel. På denne måten kan hun likne litt på Gillian Flynns protagonister, som alltid er dysfunksjonelle og usjarmerende.

Regner med at det blir spenning og god underholdning. Perfekt søndagsplan med litt popcorn.

Lenke til IMDB

Emma Donoghue – Room
Det er 4,5 år siden jeg leste Room. Jeg husker den fortsatt godt, for boka gjorde inntrykk. Fortelleren er en 5 år gammel gutt som aldri har vært utenfor hageskuret han ble født i. Her bor han under Fritzel-liknende omstendigheter med moren og skildrer livet fra dag til dag.

Denne hadde jeg fått med meg at kom, for den lå på en liste over "most anticipated movies of 2016" – jeg lurer på hvordan filmen kommer til å fange den spesielle fortellerstemmen til 5åringen og hvor raskt man forstår realitetene som filmseer vs. leser. Når man ser filmen kan man jo se hva han ser, i mens i boken så er vi prisgitt hans skildringer. 

Jeg gleder meg!

Lenke til IMDB - denne kommer allerede nå i januar.


Ransom Riggs – Miss Peregrines home for peculiar children
Harry Potter møter American Horror Story med et hint av Pans Labyrint i denne fantastiske bokserien som jeg tror kan bli en kjempesuksess på lerretet. Den er skummel, spennende og enormt fantastrik og ganske annerledes en mye av det man har sett på YA-fronten de siste par årene.

 På en mystisk øy utenfor Wales ligger et forlatt kråkeslott av et barnehjem. I det historien begynner har 16-årige Jacob mistet bestefaren sin. Bestefaren som underholdt ham som liten, med bilder og historier om forunderlige barn han bodde med i et paradis av et barnehjem på en magisk øy. Jacob og omverdenen avskrev historiene som eventyr, og snart vokste ham fra dem. Bestefarens frykt for monstre og historiene om barna ble avskrevet som demensvrøvl. Etter å ha tilbragt litt tid på øya begynner Jacob å lure på om bestefaren fortalte sannheten, eller om han selv mister forstanden - for barna finnes.

Da jeg leste den første boka i trilogien lot jeg meg fascinere av bildene i boka og at jeg trodde boka kom til å gjøre seg eksepsjonelt godt som film.

Lenke til IMDB

Jojo Moyes – Me Before You
Louisa Clark mister jobben når den lokale kafeen legges ned. Gjennom arbeidsformidlingskontoret tilbys hun en 6 måneders kontrakt som pleieassistent for rullestolbundene og sterkt handicappede Will Treynor. Nå tenker du kanskje at du vet hvordan dette kommer til å arte seg, at hun blir en solstråle i hans liv og at de finner kjærligheten. Konflikten ligger i at Will er mest opptatt av retten til å dø.

Jeg er litt redd dette blir chickflickversjonen av den fantastiske franske filmen The Intouchables. Kanskje du faktisk heller bør se den om du ikke har gjort det. Fordi det er Daenerys Targarien Emilia Clarke som spiller hovedrollen får du kanskje lurt med kjæresten likevel!

Lenke til IMDB

mandag 4. januar 2016

Apokalypse i mursteinformat

Harstads nyeste på stuebordet. Lykke!
Jeg koser meg veldig med Johan Harstads nyeste roman om dagen og har bestemt meg for at det får ta den tiden det tar, den er vilt uegnet som pendlerbok da den fyller veska alene.

En god motivasjon er jo å være ferdig til Litteraturhusets arrangement Absolutt Apokalypse går av stabelen 5.februar kl 18.00. Følte meg litt vill og gal da jeg kjøpte billettene for dette er jo bare 5 dager før termin, men jeg tviler på at poden, som nedstammer fra 2 stk. B-mennesker kommer før tiden. Skulle jeg ta feil har jeg hørt at det er sykehus i Oslo også. Opptil flere.

Nok om det, tilbake til arrangementet, dette er programmet:

KL. 18.00 Johan Harstad og Ellen Sofie Lauritzen i samtale om Max, Mischa & Tetoffensiven
KL. 19.30 Nærlesning av Apokalypse Nå! ved Jakob Lothe, Johan Harstad og Marit Paasche
KL. 21.00 Gratis filmvisning

Jeg tror ikke jeg blir til filmen, men er veldig interessert i de to foregående postene på programmet.

Vet det sitter en del bokelskere med denne i fanget om dagen, treffer jeg noen av dere på Litteraturhuset 5. februar?