tirsdag 8. august 2017

G.Saunders - Lincoln in the Bardo (Man Booker Longlist 2017)

Særdeles original bok! Jeg leste den på Kindle – men samboer skal høre den på lydbok. Han begynner på den i morgen, så jeg skal melde tilbake hvordan han synes lydboken var. Det er visst ny verdensrekord i antall lydbokopplesere, hele 166 stemmeskuespillere er hyret inn av Penguin for å formidle George Saunders bok. Flere kjente navn var det også (mer om det hos Wired).



Forfatter: George Saunders

Tittel: Lincoln in the Bardo (2017)

Sideantall: 368 sider.

Plot i et nøtteskall: Boken handler om president Lincoln og elleveåringen hans, Willie som dør av sykdom rett før borgerkrigen i 1862. To dager etter begravelsen tilbringer Lincoln natten ved graven. Boken følger handlingen gjennom natten - og her skjer det ikke rent lite – det er mange ånder (!) som har mye på hjertet. Historisk med en skikkelig kreativ tvist med andre ord.

Utdrag fra boken:

"My apologies. Good God. To be confined to a sick-box while still a child—and have to listen to an adult detailing the presence of a dried poop in his sick-box—is not exactly the, uh, ideal way to make one’s entree into a new, ah— A boy. A mere lad. Oh dear. Many apologies."

"He was the sort of child people imagine their children will be, before they have children."

"Please do not speak to us of fairness, the woman said. Fairness, bah, said the Vermonter. Did I murder Elmer? the woman said. You did, said the Brit. I did, said the woman. Was I born with just those predispositions and desires that would lead me, after my whole preceding life (during which I had killed exactly no one), to do just that thing? I was. Was that my doing? Was that fair? Did I ask to be born licentious, greedy, slightly misanthropic, and to find Elmer so irritating? I did not. But there I was."

En perfekt leseropplevelse
Jeg elsket denne boken! Forfatteren balanserer et portrett av sorgen over å miste et barn – kanskje den hardeste sorgen man kan rammes av – med et historisk perspektiv, en god dose fantasi og en særegen humor. Likevel blir det aldri uverdig fra Saunders. Dette er en bok man har lyst til å fortelle alle om, men som det er vanskelig å kommunisere merittene til. En bok om president Lincoln, og et barn som dør – og den er hysterisk morsom? Kollegaene rundt lunsjbordet ga meg et spørrende blikk. "The Bardo" er et slags mellomstadie mellom død og gjenfødsel i buddhisme (takk, Wikipedia).

Boken er original på flere måter – men det er kanskje lettest å peke på språk og struktur. Det er tre ånder som er hovedfortellerne våre gjennom boken, ingen av dem vil innse at de er døde, de anser seg selv som syke og bruker en rekke eufemismer. Kisten er for eksempel en "sick-box". De tre fortellerne er interessante, komplekse og sympatiske alle sammen; vi har 46-årige Hans Vollman, som døde før han fikk fullbyrdet ekteskapet til sin unge brud, Roger Bevins iii som ikke fikk mannen han elsket og The Reverend Everly Thomas som bærer på en stor hemmelighet, som gjør at alt annet han forteller de andre udøde virker trivielt. Boken består hovedsakelig av små avsnitt signert de ulike karakterene eller kilder fra samtiden. Åndene har navnene sine skrevet med små bokstaver. Kanskje for å vise at de ikke lenger er personer. De ulike åndene som vil kommunisere har alle sin unike stemme og sin måte å snakke på, som rangerer fra drukkenboltene ekteparet Betsy og Eddie Barons f-this og f-that til Elson Farwell som er så velartikulert at få i det heletatt forstår hva han sier.
"Say it more simple, Elson. So they can f-ing follow you." betsy baron.
Utklippene fra historiske bøker, oftest memoarer – ser det ut til, er også interessant og gir mange perspektiver på familien Lincoln i den vanskelige tiden. Uten at Lincoln noen gang inntar fortellerstemmen, får man et solid og privat inntrykk av ham.

Dette er en bok som må oppleves. Jeg tror den enten treffer skikkelig godt, eller ikke i det heletatt hos de som leser den. For meg gjorde kombinasjonen av originalitet, humor og dybde den til en innertier.
Jeg håper å se den på shortlist om en drøy måned.

Karakter: A

onsdag 2. august 2017

C. Whitehead - The Underground Railroad (Man Booker Longlist 2017)

Det skal godt la seg gjøre å finne en aktuell skjønnlitterærbok som er mer anerkjent enn The Underground Railroad om dagen. Den var Obamas sommerbok, vant en Pulitzer og National Bookaward for Fiction og er nå nominert til prestisjefulle Man Booker. 



Forfatter: Colson Whitehead

Tittel: The Underground Railroad (2016)

Sideantall: 306 sider.

Plot: Dette er historien om Cora, som rømmer fra Randall-plantasjen, men også historien om den underjordiske jernbanen – som hun blir lovet at skal vise henne det "ekte" Amerika, samt alle de gode kreftene som arbeider for å drifte jernbanen.


Utdrag:
The whites came to this land for a fresh start and to escape the tyranny of their masters, just as the freemen had fled theirs. But the ideals they held up for themselves, they denied others.

“I don’t get where it says, He that stealeth a man and sells him, shall be put to death,” Cora said. “But then later it says, Slaves should be submissive to their masters in everything – and be well-pleasing.” Either it was a sin to keep another as property, or it had God’s own blessing. But to be well-pleasing in addition? A slaver must have snuck into the printing office and put that in there. “It means what it says,” Ethel said. “It means that a Hebrew may not enslave a Hebrew. But the sons of Ham are not of that tribe. They were cursed, with black skin and tails."

Freedom was a community laboring for something lovely and rare.

Til ettertanke:

De første ti sidene i denne boken er noe av det mest oppslukende jeg har lest noen gang. Kapittelet "Ajarry" som er bokens første, er en litterær ørefik. Coras bestemor følges fra Afrika til plantasjen i Georgia, som Cora vokser opp på. Det er usentimentalt på en måte som gjør hendelsene nesten absurde og uvirkelige å lese om, selv om man vet det dessverre ikke er tilfelle. Jeg er glad boken hadde slik en krevende, men sterk start. Det rykker leseren ut av eventuelle forestillinger om at man leser "enda en bok om en slave på rømmen". Jeg likte også kapittelet om Mabel godt.

Jernbanen er et interessant grep, for den er det eneste som ikke er virkelig. Eller, The Underground Railroad er virkelig, men ikke som en faktisk jernbane. Wikipedia oppgir at The Undergroud Railroad var et uformelt nettverk av hemmelige ruter og sikre hus som slaver i sørstatene benyttet for å rømme nordover. Det er estimert at "jernbanen" hjalp 100.000 slaver å flykte nordover. Så når jeg leste boken så tenkte jeg; en hemmelig jernbane som går under store deler Amerika, gravet av slaver. Hvor sannsynlig er det? Men jernbanen er jo virkelig ikke det mest absurde i denne historien og det andre er jo historisk riktig.

Jeg kommer nok til å tygge på denne en stund, særlig slutten – som jeg synes var det mest interessante elementet i hele boken. Jeg synes slutten sier noe om hva vi er villig til å risikere og hvem vi er villige til å stå sammen med når man møter en felles urett. Jeg skal ikke spoile. Starten var suveren, midstykket litt slepende og slutten var god og åpen for tolkning. Jeg tror ikke det er mulig å fortelle denne historien uten å føle sinne, eller lese den uten å føle sorg.

Karakter: B
 



#manbookerlonglist2017, #slaveri, #motstandsbevegelse, #forbrytelsermotmenneskeheten, #flyktninger, #flukt, #rase, #vunnetmangepriser

fredag 28. juli 2017

The Circle er sluppet på Netflix

Bilde: Time Magazine

Jeg har gledet meg til filmatiseringen av the Circle siden januar 2016. Nå er den her og etter det jeg har lest tenker jeg at det ikke haster sånn med å få sett den likevel.

Emma Watson. Veldig bra
Boka The Cirle av Dave Eggers. Veldig bra (lenke til anmeldelse her).
Regissøren James Ponsolt. Veldig bra. Gjorde en god jobb med End of the Tour, som handler om David Foster Wallace.

Filmen The Circle?
Fullstendig krise, sier folk. Rotten Tomatoes har gitt den 15%.

Den kommer ikke på kino engang, men ble sluppet på Netflix 30 juli uten særlig bravur. (Telegraph: Emma Watsons flop tech thriller circle quietly dumped on Netflix).

torsdag 27. juli 2017

Man Booker Longlist 2017 - rekordleservennlig?

Jeg håper dere har en god sommer! Favorittdagen i sommerferien er kommet - dagen der Man Booker slipper listen over nominerte bøker til den prestisjefylte prisen. Langlisten rommer tretten bøker - som omtales som "Man Booker-dusinet". Jeg vet flere gode norske bokbloggere har tenkt å lese disse bøkene og ser frem til å utveksle lesererfaringer og meninger underveis mot kåringen av en vinner 17.oktober. 

I fjor var det bemerkelsesverdig mange kjente forfattere, som flere forventet å finne på listen som ikke var inkludert. Clementine skrev det best når hun sa at "det mest oppsiktsvekkende med denne (fjorårets) liste er alle som IKKE er med." I år er det helt motsatt! Av de 10 bøkene flest GoodReadslesere forventet å finne på listen er åtte kommet med. Jeg kan ikke huske at det har skjedd noen gang. Jeg har pleid å begynne å lese "Eligible for Man Booker"-lista tidlig hvert år i håp om å komme tidlig i gang, men den har pleid å bomme langt oftere enn den treffer. Kanskje frister årets liste flere, siden den i større grad baserer seg på velkjente forfattere og bøker som allerede har gjort seg bemerket. Jeg skulle ønske det var flere asiatiske og afrikanske bøker med i år, ellers er det godt å se irene tilbake på listen.

Årets liste har like mange briter som amerikanere - tilsammen åtte, to irer, to britiske pakistanere og en inder. Det er syv menn og seks kvinner. Tre av forfatterne er debutanter. Kun en av forfatterne har ikke vunnet noen litteraturpriser før, etter det jeg kan se. 



Årets nominerte er (drumroll, please)

Sebastian Barry (Ireland) - Days Without End *259 sider
Denne boken vant Costa-prisen i 2016. I tillegg til å vinne skjønnlitteraturkategorien vant den "årets bok". Barry er Man Booker-veteran og har knivet om Man Booker-prisen to ganger før. Days without End lå på andreplass på Goodreads liste over bøker leserne håpet å finne på Man Bookers longlist. Den historiske romanen følger 17-årige McNulty fra sultkatastrofen i Irland til hans nye liv i Amerika der han kjemper mot indianere, og senere også i borgerkrigen. Les mer om Days Without End på Goodreads.


Emiliy Fridlund (USA) - History of Wolves *288 sider
Nykommeren Emily Fridlund har doktorgrad i litteratur og History of Wolves er hennes første roman. Hun har tidligere skrevet novellesamlingen Catapult, som har vært nominert til tre ulike litteraturpriser, hvorav den vant en (Mary McCarthy Prize). History of Wolves har av noen blitt kategorisert som YA, jeg er ikke sikker på om det stemmer. Hovedkarakteren Madeline er fjorten og ganske isolert på skolen i Minnesota. Hun er fascinert av en livlig og attraktiv jente i klassen og den karismatiske historielæreren som senere blir arrestert for besittelse av barneporno. Les mer om History of Wolves på Goodreads.


Mohsin Hamid (Pakistan-Storbritannia) - Exit West *231 sider
How to get filthy rich in rising Asia var en av 2013s beste bøker, synes jeg - så jeg er nysgjerrig på Exit West. Dette er en kjærlighetshistorie der trusselen om borgerkrig driver et ungt par på flukt. Les mer på Goodreads om Exit West.


Mike McCormack (Irland) - Solar Bones *223 sider
Ny forfatter for meg, men ikke en debutant. Irene på ManBookerlisten pleier å ha interessante bidrag. McCormack har vært nominert til tre andre litteraturpriser med Solar Bones og vunnet en (Goldsmiths Prize 2016). På allhelgensaften kan de døde vekkes til live og det er akkurat det som skjer når Marcus Conway finner veien tilbake til middagsbordet for å reflektere over hvordan det kunne gå så galt. Les mer om Solar Bones på Goodreads.


Jon McGregor (Storbritannia) - Reservoir 13 *336 sider
McGregor har vært med på ManBookerlisten to ganger før, og er enda en prisvinnende forfatter. Årets liste ser nesten ut til å ha hatt det som uformelt krav at man skal ha vunnet minst en litteraturpris fra før. Handlingen er lagt til hjertet av England, der en ung jente som ferierer med familien blir borte og hvordan dette preger menneskene og stedet de neste tretten årene. Les mer på Goodreads.


Fiona Mozley (Storbritannia) - Elmet *320 sider
Listas andre debutant har en bok som i skrivende stund ikke er på markedet enda, og dette er hennes første nominasjon til en litteraturpris (for en pris å starte med!). Goodreads oppgir at Elmet kan ventes publisert 10.august. Elmet er navnet på et lite sted Daniel bor med Cathy og Pappa, som er mye sint. De lever enkelt og isolert og Cathy og Daniel er mye overlatt til seg selv. Situasjonen er uholdbar og Daniel bestemmer seg for å rømme. Mer om Elmet kan du lese på Goodreads.


Arundhati Roy (India) - The Ministry of Utmost Happiness *464 sider
Dette er nok boken på listen som det er knyttet mest forventninger til. Hun vant i 1997 med debutromanen sin, The God of Small Things. Den står i hylla og gir meg dårlig samvittighet nesten hver måned. I Ministry (...) følger vi Anjum som er hirja, Indias tredje anerkjente kjønn, på en reise gjennom India. Hirja ser ut til å omfatte tvekjønnede, men også transpersoner er en del av kulturen. Jeg har holdt Balansekunst høyt så lenge, og håper Ministry kan gi meg en opplevelse i samme gate. Les mer om The Ministry of Utmost Happiness her.


George Saunders (USA) - Lincoln in the Bardo *343 sider
Årets pussigste bok mistenker jeg. Mange kjenner kanskje 10th of December, som vant Folio-prisen i 2014. Jeg har den stående i bokhylla, men har ikke lest den. Forfatterens første roman handler om Abrahham Lincoln og elleveåringen hans, Willie som dør rett før borgerkrigen i 1862. To dager etter begravelsen tilbringer Lincoln natten ved graven. Boken følger handlingen gjennom natten - og her skjer det ikke rent lite. Denne gleder jeg meg til, skal se om jeg for overtalt kjæresten til en samlesing. Lincoln in the Bardo er beskrevet nærmere på Goodreads sine sider.


Paul Auster (USA) - 4 3 2 1, *866 sider
Årets Man Booker-murstein er skrevet av Auster. Jeg lurer litt på å se an om den kommer med på kortlisten før jeg går løs på den, rett og slett fordi 866 sider er litt mye. Men før eller siden må jeg lese noe av Auster, så det er på høy tid. Kona til Paul Auster, norskættede Siri Hustvedt var på listen i 2014 med The Blazing World. Men hei, la oss holde oss til Paul Auster. Boken er en av listens mursteiner. 4 3 2 1 handler om en mann som lever fire liv samtidig, les mer om boken på Goodreads.


Kamila Shamsie (Storbritania - Pakistan) - Home Fire *288 sider
Shamsie er enda en prisvinnende forfatter, og har fått oppmerksomhet og anerkjennelse både i India og internasjonalt. Home Fire har ikke kommet ut enda, men kan ventes 15 august. Isma er den ansvarlige storesøsteren som tar over som familiens overhode når moren dør. Hun bor i en leilighet i London med søsknene sine. Så mottar hun et fristende studietilbud i USA, og ser muligheten for å endelig prioritere seg selv. Samtidig gir søsknene henne nok å bekymre seg for i London når de engasjerer seg i politikk. Les mer om Home Fire her.


Ali Smith (Storbritannia) - Autumn *264 sider
Herlige Ali Smith er tilbake, hun er Man Booker-veteran. Jeg husker henne best som forfatteren med bustete hår og buksesmekken åpen under ManBookerarrangementet for alle kortlistede forfattere i 2014. Jeg har lest How to be both (2014) og The Accidental (2005), begge har vært nominert til Man Booker. Atumn er den første av fire bøker i serien Seasonal (kan jo gjette hva de tre andre skal hete) - og diskuterer hva rikdom, verdi og høsting er i en moderne kontekst. Interessant! På Goodreads ser det nesten ut som hun har samme cover som Elmet.


Zadie Smith (Storbritannia) - Swing Time *453 sider
Artig å se Zadie Smith tilbake på Man Bookers liste. Hun var kortlistet for On Beauty i 2005. Jeg gleder meg til å bli kjent med denne forfatteren. Swing Time handler om to venninner som begge ønsker å bli dansere, men kun en av dem har talent. Den andre har imidlertid noen interessante ideer. Handlingen er lagt til London og Vest-Afrika og rase/etnisitet er et sentralt tema. Les mer på Goodreads!


Colson Whitehead (USA) - The Underground Railroad *306 sider
Denne leste Obama i sommer - og den vant en Pulizer og National Book Award. Just saying.... The Underground Railroad toppet listen over bøker Goodreadsleserne håpet å se på Man Bookers longlist, et ønske som ble innfridd. Jeg leser den nå, og liker den godt. Tenk deg at det går en hemmelig togbane som frakter slaver på rømmen fra sørstatene til frihet. Det er utgangspunktet for Whiteheads roman. Vi følger Cora som har rømt fra en brutal plantasje i Georgia, med livet som innsats. Usentimental og kjapp i vendingen så langt. Les mer på Goodreads.  Det overrasker meg om den ikke kommer med på Shortlist, men er vinnersjansene redusert av at The Sellout vant i fjor? De er jo ganske forskjellige, men tematikken er jo den samme. 

Hvilke håper dere å se på shortlist? 

Uten å ha mer enn lest meg 1/3 inn i The Underground Railroad, ønsker jeg meg følgende liste:

  • The Underground Railroad
  • Autumn
  • Lincoln in the Bardo
  • The Ministry of Utmost Happiness
  • Elmet 
  • History of Wolves 
spent på hvordan listen ser ut etter jeg har lest litt mer. Jeg har heller ikke tenkt på kjønn/nasjonalitet/tematikk etc. Bare på hva jeg gleder meg mest til å lese.




onsdag 28. juni 2017

C. Beckett - Dark Eden Trilogy (Dark Eden, Mother of Eden, Daughter of Eden)

Jeg kjenner jeg er litt rusten på bokblogginga om dagen, men jeg må fortelle dere om en spennende bokserie jeg har lest! Wikipedia klassifiserer den som social science fiction, hva nå enn det er – men en god bok er en god bok, uavhengig av sjanger, så ingen grunn til å gi den en kald skulder selv om du ikke er romskipentusiast.
 
Dark Eden er en fascinerende beboelig planet der etterkommere av to strandede astronauter er fanget i påvente av at noen fra jorden skal komme tilbake for å hente dem. Den solløse planeten er varmet opp fra kjernen og de eneste lyskildene er lanternene på trærne og vegetasjonen og noen av dyrene. Når vi entrer historien består Familien av litt over 500 mennesker som alle er etterkommere av astronautene Angela og Tommy, hvis romskip havarerte i atmosfæren utenfor Dark Eden. Kollegaene deres har forsøkt å reise tilbake til romskipet med landingsfartøyet for å be jorda om hjelp til å komme hjem. Familien har ikke flyttet seg fra landingsplassen til Angela og Tommy, selv om det er gått flere generasjoner. De mener det er her de har størst sjans for å bli funnet igjen, om en redningsaksjon kommer. Den første boka følger 15-åringen John, som mener Familien må spre seg over større områder for å kunne sikre seg nok mat. Det gjør at vi oppdager mer av Eden og gir rot til en konflikt som går hele trilogien igjennom. Kommer det noen gang til å komme noen fra jorda for å hente beboerne av Dark Eden hjem og hvor mange generasjoner kan det gå før jorda ikke lenger er å anse som hjemme? 
 
Forfatter: Chris Beckett
 
Tittel: Dark Eden trilogy bestående av:
  • Dark Eden (Dark Eden #1), 400 sider, utgitt januar 2012.
  • Mother of Eden (Dark Eden #2) på 468 sider, utgitt mai 2015
  • Daughter of Eden (Dark Eden #3) 400 sider, utgitt oktober 2016.
I et nøtteskall: Eden versjon 2.0 - sosiologi og innavl i verdensrommet. Noe av det mest originale du kommer til å lese i år.
 
Favorittutdrag:
"In fact sometimes whole groups would turn on one another like when Hitler and the Jar Men turned on the Juice."
 
"Having a soft spot for someone you never knew was another way of not having to be with equals, wasn’t it? Dead people can’t talk back, and you can choose what you want to hear them say, and know they’ll never tell you you’re wrong."
 
"Science will take us all kinds of places, but it will never take us home."
 
Klokt om vitenskap vs religion
 Jeg elsket denne triologien og leste alle bøkene raskt etter hverandre. Den var eksotisk, humoristisk og spennende, samtidig som den hadde slagkraft. Jeg synes den skrev klokt om vitenskap og religion og demonstrerte vitenskapens manglende gjennomslagskraft, selv i lys av ganske overveldende bevismengde. Beckett sier selv at han ville ta historien om Eden fra Bibelen og snu den på hodet. To mennesker befolker Eden, men det er et sted man ønsker seg vekk fra. På samme måte som ganske hverdagslige historier i gamletestamentet antar mytiske proposjoner, har Dark Eden en liknende utvikling (Intervju av Chris Beckett, Kirkus Reviews. 2 april 2014, oppgitt som kilde i Wikipediaartiklen).
 
Den første boken var kanskje den som fenget meg mest, for jeg likte så godt skildringene av Dark Eden og det å få utforske plante- og dyrelivet der. Språket i boka bærer begge preg av at alle er i familie og er fortalt de samme historiene om ting fra jorda som er abstrakte for dem. Det er ingen utenfra som kan korrigere og forvitringen danner nesten grunnlag for et nytt språk. Etter hvert som det blir mer krevende å jakte slutter man også med undervisning fordi man trenger barna til å hjelpe til å sanke mat. Innavlen og næring som ikke er tilpasset oss mennesker gjør også at fysikken gradvis utvikler seg dårligere. Man sier for eksempel ikke at man er "very hungry", men at man er "hungry hungry". Å ligge sammen, altså "sleep together" har blitt "slip" eller "slippy", "Jews" har blitt "juice" – de er forøvrig i konflikt med "Jar men " og det var Hitler som korsfestet Jesus, "radio" har blitt "rayed-yoo" og "vehicle" er "veekle". Du ser hvor dette bærer. Bøkene er spennende og forteller om konflikter rundt kjønn - hvordan kvinner utøver makt på en annen måte enn menn, behovet for å tro på noe større enn seg selv og hvordan konflikter og maktkamper oppstår i samfunn og ulike måter å lede samfunn på.
 
Jeg vil ha en 4. bok – eller i det minste en filmatisering! Isteden har jeg nøyet meg med å google FanArt og snakke med kjæresten som også likte bøkene godt. Han har ikke lest siste bok enda, så jeg må jobbe hardt for ikke å spoile, siden jeg veldig gjerne vil diskutere slutten med ham. Om noen andre vil diskutere slutten med meg, ta kontakt!
 
Jeg synes hele serien fortjener: B
 
Første og siste bok er sterkest, midterste bok engasjerte meg litt mindre. Sånn er det vel ofte når det er tre bøker i en serie.
 
Tags: #DarkEden, #vitenskapogreligion, #SocialScifi, #sosiologi, #familieifleng, #nyverden #JarMenLeaveTheJuiceAlone
 
BLOG DESIGN BY DESIGNER BLOGS