søndag 19. november 2017

Gavetips til bokelskeren i ditt liv (om det er deg selv er det fint det og)

Det er snø på bakken og drøye 5 små uker igjen til jul. Så da klasker jeg til med et gavetipsinnlegg som gjør dagene innendørs enda litt bedre. Her er hva jeg ønsker meg til jul - kanskje finner du noen tips til bokelskeren i ditt liv?


Vi tar bøkene først:

Carson McCullers – Hjertet er en ensom jeger
At en bok tåler tidens tann er en indikasjon på kvalitet. Derfor ønsker jeg meg "Hjertet er en ensom jeger" til jul. Boken er en amerikansk klassiker fra 1940 som er gitt ut på norsk i ny utgave av Aschehoug i fjor. Døvstumme John Singer sitter på den samme cafeen hver dag og spiser middag. Vi befinner oss i sørstatene på 30-tallet. Det er til Singer alle i byen kommer for å lette hjertet og fortelle om livet sitt. Hjertet er en ensom jeger er debutromanen McCullers og hun var bare 23 år da hun skrev den, boken ble en litterær sensasjon og omtales som klok og lavmælt. Den har fått hederlig omtale av flere av de norske bokbloggene.   Mer om boken her https://www.aschehoug.no/nettbutikk/hjertet-er-en-ensom-jeger-aco.html

Mathias Faldbakken – The Hills
Jeg var en av dem som slukte Skandinavisk Misantropi-trilogien til "Abo Rasuul" (The Cocka Hola Company, Macht und Rebel og atpåklatten Unfun). Jeg synes det var provoserende og briljant. Det begynner å bli snart 10 år siden. Siden da har jeg lest Snort Stories, og synes den var sånn passe. Jeg har også dratt på en kunstutstilling på Samtidsmuseet. Jeg må imidlertid erkjenne at jeg ikke har hatt like varme følelser for Faldbakken junior sitt arbeid de siste årene, men jeg mistenker det er fordi jeg har forandret meg. Nå har det gått lang tid, og jeg er spent på hva han har skrevet.

Elena Ferrante – Den dunkle dottera
Napolikvartetten var fantastisk, så jeg er glad for mer Ferrante å lese. Jeg kjøpte denne som en gave til en god kollega, hun stusset litt over at den var på nynorsk – men jeg håper hun gir den en sjanse. Egentlig litt rart å velge å gi ut en så stor kommersiell suksess som Ferrantes bøker på nynorsk heller enn bokmål. Jeg vet jeg tråkker i et vepsebol nå. Så skal tråkke forsiktig ut igjen og la den ballen ligge, jeg har tross alt bare gode erfaringer med å lese på nynorsk. Jeg gleder meg til denne boken!

Ellers har jeg følgende ikke-litterære-julegavetips:
1) hundetannsmønstret J.crew-skjørt som er bibliotekar-chic og ikke til salgs i Norge (ikke så praktisk, men det er kjærlighet!) J.Crew har tilbud på det nå. Jeg endte faktisk opp med å klikke det hjem i dag, som julegave til meg selv. Gudbedre. Ender du også opp med julegaver til deg selv? 

2) Deilig Whittard te. Fordi jeg er en basic bitch foretrekker jeg English Breakfast eller Earl Grey. De fine krukkene gjenbruker jeg med annen løsvektte oppi.

3) Briller. Denne julegaven er det nok lettest om jeg kjøper til meg selv. Etter en tur på legevakta med hornhinnetrøbbel og to uker med øyendråper og midlertidige funky briller fra Nille er konklusjonen klar. Jeg ønsker meg en pause fra linsene og vil gi briller en sjans. Det er veldig mange fine briller der ute.

4) Hjemmelagde engergiballer. Jeg er hekta på disse sunne godbitene om dagen. Har laget noen med dadler, havregryn, kakaopulver og kaffe som er nydelige. Ikke melk, ikke sukker og ingen dårlig samvittighet. Pinterest er full av fristende oppskrifter på ulike varianter av "energy balls". Et norgesglass med slike i er en kjempefin hjemmelaget gave. Godt har også en super oppskrift på en variant med havregryn og sjokolade med havsalt - helt sukkerfri.

5) En fin termokopp som ikke lekker i veska og som jeg kan ha med til og fra toget. Dette er økonomisk førstehjelp. Jeg bruker like mye penger på kaffe på togstasjonens kaffebar Jovialen som det ville kostet med en oval storbyhelg. Akkurat den jeg fant er fra Leif-shop, som høres ut som den er fra bygda i Norge et sted, men som ligger i NYC. Prislappen på 85 dollar, før import og fraktkostnader, gjør at jeg anbefaler termokopptestvinneren fra Clas Ohlson i steden, som koster under hundrelappen.

mandag 16. oktober 2017

Hvem vinner Man Booker (aka the posh bingo) i morgen?

I morgen kåres vinneren av Man Booker-prisen og det gleder jeg meg veldig til. Labben er på litteraturarrangementet i London der de kortlistede forfatterne presenteres og diskuterer bøkene sine i kveld. Forhåpentligvis kommer det et innlegg om det på bloggen hennes. 

Jeg skulle gjerne ha lest alle bøkene før vinneren ble annonsert, men det har jeg ikke fått til i år. Jeg har begge de to uleste (4 3 2 1 og Elmet) fra kortlisten på Kindelen og hadde trodd og håpet jeg skulle rekke å lese dem før i dag, men må innse at det ikke skjer. 4 3 2 1 er 866 sider lang. Av de nominerte bøkene som ikke kom med på kortlisten har jeg lest og anmeldt The Underground Railroad.
Den mest originale boken og den jeg helt klart likte best av alle var Lincoln in the Bardo, men jeg har en følelse av at det er Ali Smith som vinner med Autumn – som i tillegg til å være aktuell er klok, morsom og optimistisk. Hadde History of Wolves vunnet hadde jeg også blitt glad, den har vokst på meg etter jeg var ferdig med å lese den.

Ellers er jeg glad for at Kazuo Ishiguro vant Nobels Litteraturpris i år. Neste år kan Murakami få den, synes jeg. Jeg har bare lest en bok av Ishiguro, men den var fantastisk. Du kan lese anmeldelsen av The Buried Giant her. Jeg ønsker å lese mer av Ishiguro og tenkte å fortsette med Never Let Me Go som jeg har stående i bokhylla. 

Men nå handler det om Man Booker, så la oss holde oss til det. Bøkene som kan vinne prisen i morgen er:



Emiliy Fridlund (USA) - History of Wolves *288 sider (LEST, GOD BOK!)
Hovedkarakteren Madeline er fjorten og ganske isolert på skolen i Minnesota. Hun er fascinert av en livlig og attraktiv jente i klassen og den karismatiske historielæreren som senere blir arrestert for besittelse av barneporno. A history of Wolves er ikke en historie om ulver, men noe av nøkkelen i tematikken ligger nok i ulven som symbol for ensomhet og det å sultent søke etter tilhørighet i en flokk med likesinnede. Hva er vi villig til å gjøre for å bli sett og hørt, og hva er vi villig til å overse når vi først har funnet vår plass? Det er noen av bokens sentrale spørsmål. Jeg synes boken var klok, mørk og undrende samtidig. Anbefales!

George Saunders (USA) - Lincoln in the Bardo *343 sider (LEST, MIN FAVORITT)
Jeg elsket denne boken! Forfatteren balanserer et portrett av sorgen over å miste et barn – kanskje den hardeste sorgen man kan rammes av – med et historisk perspektiv, en god dose fantasi og en særegen humor. Likevel blir det aldri uverdig fra Saunders. Dette er en bok man har lyst til å fortelle alle om, men som det er vanskelig å kommunisere merittene til. En bok om president Lincoln, og et barn som dør – og den er hysterisk morsom? Kollegaene rundt lunsjbordet ga meg et spørrende blikk. "The Bardo" er et slags mellomstadie mellom død og gjenfødsel i buddhisme (takk, Wikipedia).

Mohsin Hamid (Pakistan-Storbritannia) - Exit West *231 sider (LEST, MEH)
How to get filthy rich in rising Asia var en av 2013s beste bøker, synes jeg - så jeg var veldig nysgjerrig på Exit West. Dette er en kjærlighetshistorie der trusselen om borgerkrig driver et ungt par på flukt. Jeg ble dessverre ikke så grepet av denne. Kort oppsummert synes jeg det var: Ungt par forlater et land og entrer et annet (via en dør), røyker en joint og glir litt lengre fra hverandre. Repeat. Min anmeldelse er rett rundt hjørnet.

Paul Auster (USA) - 4 3 2 1, *866 sider (IKKE LEST)
Årets Man Booker-murstein er skrevet av Auster. Jeg har utsatt den i det lengtste fordi den var så lang, og nå rekker jeg ikke lese den før vinneren annonseres. Pokker! Kona til Paul Auster, norskættede Siri Hustvedt var på listen i 2014 med The Blazing World. Men hei, la oss holde oss til Paul Auster. Boken er en av listens mursteiner. 4 3 2 1 handler om en mann som lever fire liv samtidig. Det høres jo interessant ut.

Fiona Mozley (Storbritannia) - Elmet *320 sider (IKKE LEST)
Elmet er navnet på et lite sted der Daniel bor med Cathy og pappa, som er mye sint. De lever enkelt og isolert og barna er mye overlatt til seg selv. Situasjonen er uholdbar og Daniel bestemmer seg for å rømme. Jeg har fått med meg at flere av bokbloggerne virkelig likte denne, jeg rakk ikke å lese den før vinneren ble annonsert, men planlegger å lese den senere. Mer om Elmet kan du lese på Goodreads.

Ali Smith (Storbritannia) - Autumn *264 sider (LEST, DEN JEG TROR VINNER)
Ali Smith har en herlig stemme, og hun forteller om påvirkningskraften vi har på hverandre– og om todelingen av samfunnet i immigrasjons-debatten – som foregår under navn som EU-debatt og verdidebatt. Autumn har klare referanser til A Tale of Two Cities (it was the best of times, it was the worst of times) og ser på hvordan nabolag blir todelt i diskusjoner som i all hovedsak handler om innvandring eller nasjonale interesser vs. felles interesser (Brexit og flyktningkrisen). Hvordan ingen snakker om det. Hvordan alle snakker om det. Hvordan Brexit var en stor seier. Hvordan Brexit var et stort tap. Flyktninger dra hjem. Flyktninger: Vi er allerede hjemme, tusen takk. Det beste i denne boken bortsett fra skildringene av relasjonene til Daniel og Elisabeth – er Ali Smiths stemme. Hun er klok og ukonvensjonell. Denne likte jeg veldig godt og jeg tror den vinner årets pris.


Hvem tror du vinner i morgen, og er det den samme boken som du håper skal vinne?



onsdag 11. oktober 2017

S. Neuvel - Themis files 1 & 2 (Sleeping Giants & Waking Gods)

Kjæresten anbefalte denne serien. Han hører mage lydbøker i året - hovedsakelig sci-fi og thrillere dersom har velger skjønnlitteratur. Vi har ulik smak, men etter han tipset meg om Dark Eden, som jeg elsket - var jeg klar for en ny trilogi. "Bok to er enda bedre enn bok en" fortalte han. Det skjer jo aldri. Nå har jeg lest begge de to første bøkene, den siste i serien kommer 1.mai 2018. Jeg vil ha den nå!

En liten jente er ute og sykler og faller ned i et firkantet hull. Hun lander i noe som likner på en diger metallhånd. I voksen alder får hun jobben å lede et team som forsker på hånden, som kun er en av flere enorme kroppsdeler som dukker opp. Arkeologer anslår kroppsdelene til å være flere tusen år gamle, men teknologien er ukjent for oss. Kroppsdelene er av et sjeldent metall man kun finner i tilstrekkelige forekomster dypt i jordas indre og lyser turkis, med en ukjent energikilde. Hvem har laget kroppsdelene, og hva er de til? Lytter- og leservennlig sci-fi/thriller som er vanskelig å legge fra seg.



Forfatter: Sylvain Neuvel

Tittel:
Sleeping Giants (Themis Files #1), 320 sider.  Utgitt 26 april 2016
Waking Gods (Themis Files #2), 325 sider. Utgitt 4 april 2017

I et nøtteskall: kjapt men godt!

Favorittutdrag:
Ah, denne lydbokingen gjør det vrient for meg. Beklager! Har måttet raide Goodreads etter quotes.

“If you fall in love with someone, there’s a good chance the person won’t love you back. Hatred, though, is usually mutual. If you despise someone, it’s pretty much a given they’re also not your biggest fan.” 
"I have always been thoroughly bewildered by North Korea. They cannot be threatened, as they feel themselves superior to the one making the threat. They cannot be reasoned with, and most importantly, they are 100 percent convinced of their righteousness, so they cannot be bought. Megalomaniacs with delusions of grandeur are notoriously difficult to handle, but how generations of them can follow one another is beyond me."

Drivende thrillerserie
Bøkene er strukturert som intervjuer gjennomført av en ukjent autoritetsperson. Han er vel-artikulert og særdeles tørr/britisk. Det at hele boken består av intervjuer, altså dialog mellom to parter - gjør at den er velegnet som lydbok. Det virker så naturlig.

Jeg synes bøkene var spennende, og er enig med samboeren i at bok to klarte å holde trykket fra bok en oppe. Jeg hadde ørepluggen med lydbok i så ofte jeg kunne til jeg var ferdig med bok to. Det var imidlertid to ting som svekket historien for min del. Den ene var autoritetspersonens historie om hans "rise to power" som jeg synes var utrolig lite troverdig. Det blir først et problem godt ute i bok to, men boka hadde vært bedre med maktreisen hans uforklart. Det andre som irriterte meg var karakteren Kara som blir mer og mer klisje og gradvis mindre troverdig. Det er som om Neuvel har skrevet inn drømmedama si i boka. Hun er sterk, usentimental, har et hjerte av gull kamuflert bak et kjølig ytre, er superlojal, blendende vakker, rappkjefta, har ingen respekt for autoriteter og er i tillegg modig og altoppofrende (med et smil). Det blir litt mye av det gode.

Det overrasker meg at boken har blitt sammenliknet med The Martian - jeg har bare sett filmen, men de to har ikke særlig mye til felles, slik jeg ser det. Kanskje med unntak av at vi forholder oss til en logg og en tilsynelatende umenneskelig utfordring.

Dette er tilgjengelig til å være sci-fi (mye folk og følelser, lite teknologi), drivende akkurat som en thriller skal være og en riktig god historie. I tillegg slutter den ganske uventet. Man tror man bare leser siste side for å kunne sette punktum i en historie som har vært slutt en liten stund. Så endrer siste setning alt! Jeg elsker det!

Karakter: C

#pageturner, #nylitteratur, #jegskallesesistebokenogså #trilogi #spesieltvelegnettillydbokformatet #audible 

fredag 22. september 2017

G. Tallent - My Absolute Darling

Rykende fersk og bestselgende amerikansk litteratur anmeldt på bloggen i dag. Lesere over hele verden har latt seg fascinere av den selvstendige og harde fjortenåringen Julia "Turtle" Alveston. Hun bor i et forfallent hus i skogen med faren, Martin, som er survivalist (det heter visst selvberger på norsk). Nærmeste nabo er den alkoholiserte bestefaren. I tillegg til å isolere dem fra samfunnet trener faren opp Turtle så hun skal bli hard og selvstendig, med våpen og kampscenarioer. Vår heltinne har lite tilfelles med de andre jentene på skolen og søker ikke vennskap eller aksept. Hennes hardeste kamp er imidlertid ikke mot omverdenen, men mot faren som hun har et ambivalent forhold til. Hun vet han elsker henne og hun ham, men Martin er ikke bare en karismatisk og eksentrisk einstøing. Han er en kontrollerende overgriper.



Forfatter: Gabriel Tallent

Tittel: My Absolute Darling

Utgitt: 29.august 2017

Sideantall: 432 sider.

Audible: Jeg hørte den som lydbok, det tok 15 timer og 47 minutter. Oppleseren var Alex McKenna, og hun leste ganske sakte og har en hes stemme som jeg ikke synes passet til en 14-år gammel jente. Det irriterte meg litt til å begynne med, men gikk fort over.

I et nøtteskall: en slags emosjonell houdini-act der det står om livet.

Utdrag fra boken:
jeg hørte den på lydbok og finner ingen utdrag jeg likte spesielt godt når jeg googlet. Men boken var ganske full av: landskapsskildringer, våpen og svært nedlatende indre monologer.


Boken er drivende, men ganske hypet
Martin prepper Turtle for farene som kommer som følge av en verden der alle goder er knappe. Kampen skal imidlertid stå på hjemmebane og isoleringen fra samfunnet har først og fremst vært gunstig for Martin, slik at han har kunnet brutt så mange grenser uten innblanding fra omverdenen. Martin har, i likhet med mange som begår overgrep, lite empati.

Finnes det i heletatt ekte mennesker i verden utover oss, spør han henne. Folk snakker som om vi er et fellesskap at det finnes et slags kollektivt oss. Men smerte avslører at det er en løgn, forklarer Martin, du kan ha vondt og jeg har det helt fint.

At Martin ikke er særlig glad i kvinner lærer vi fort, ut fra Turtles tanker om seg selv. You cunt, you slit, you bitch. Alle kvinner er bitches, whores og cunts. De er svake og bedragerske. Turtle er enten Martins "absolute darling" eller "a little bitch", avhengig av dagsform. Han kaller henne "kibble". Det beste med boken er hovedkarakteren, og motet hennes - hvordan hun tenker om sin egen situasjon, og hvordan hun vokser som person når noen viser henne godhet. Turtle reflekterer over hva slags person hun er og hva hun er i stand til. Det er vanskelig ikke å få respekt for Turtle. Hvor utrolig sterk hun er. I tillegg er boken drivende, den er mørk - men særlig etter hun møter Jacob og Martin, to gutter fra skolen, i skogen, åpner det seg en ny verden. Størst forandring i Turtle ser vi likevel etter faren kommer tilbake, etter å ha vært borte i flere uker. Han har med seg Cayanne, som er ni eller ti år gammel, bitteliten med tynne lemmer og stort brunt hår.

Boka er ikke gjennomgående sterk. Jeg skulle ønske den dvelte mer ved Turtles forhold til moren, som er død. Kanskje har forfatteren valgt å ikke gjøre dette for å forsterke tosomheten til far og datter. Det er noe som irriterer meg grenseløst med denne boka og det er at forfatteren har gjort så godt som alle karakterene til lesere av highbrowlitteratur. De siterer den ene klassiske forfatteren etter den andre og har alltid en 1001-bok i fanget gitt at de sitter. Unntaket er Cayanne, som leser Twilight. Jeg skulle ønske jeg hadde skrevet ned alle titlene som ble name-droppet, men det er som om forfatteren har sittet med en liste over bøker han vil hedre og har jobbet dem systematisk inn i teksten. Midt i whitetrashødemarken i utkanten av California virker det litt påtatt. Apropos ting som skurrer - når noe virkelig skurrer på skolen så er det ofte med god grunn og mye lidelse kunne vært avverget om vi voksne griper inn, selv om det er ubehagelig og selv om vi er usikre. Turtle sin lærer hadde en dårlig magefølelse og innkalte far og datter til et møte hos rektor, men det kom ingenting ut av det. Turtle var mutt og Martin forsøkte ulike hersketeknikker.

Om jeg ikke har vært tydelig nok tidligere, boken beskriver seksuelle overgrep mot barn, slik at du er advart.

Karakter: C

Jeg anbefaler forresten The People in the Trees som toucher innom samme tema, men ellers svært ulik My Absolute Darling.


fredag 15. september 2017

A.Smith – Autumn (Seasonal #1)

Autumn er på shortlisten til Man Booker, og konkurrerer med fem andre titler om den jeve litteraturprisen. Det er to dager siden Man Booker annonserte shortlisten til årets litteraturpris. Tretten bøker har blitt seks. Prisvinnende og genierklærte Days Without End og The Underground Railroad kom ikke med og kanskje enda mer overraskende; The Ministry of Utmost Happiness var heller ikke med. Det var nok flere som stusset over hvor "kommersiell" listen over bøker i år var. Den var flott og leservennlig, men hadde flere bestselgere enn den pleide. Kanskje det var en strategi for å rekruttere nye lesere og posisjonere seg i forhold til andre litteraturpriser? Eller kanskje årets dommere bare hadde en litt annen tilnærming. Uansett, jeg er godt fornøyd med kortlisten. Jeg har lest tre av bøkene, og har tre igjen å lese. De jeg har lest er: Lincoln in the Bardo, Autumn og History of Wolves. Jeg liker alle tre, men favoritten min er Lincoln in the Bardo fordi den var så original og blandet humor og sorg på en herlig måte. Jeg har igjen å lese Elmet, 4 3 2 1 og Exit West. 

Jeg tror imidlertid Atumn har best vinnersjanser av bøkene på kortlisten, det har ikke vunnet en brite siden Hilary Mantel vant i 2012 med Bring up the Bodies og de tre siste årene har menn vunnet prisen (The Sellout, A Brief History of Seven Killings og The Narrow Road to the Deep North). Er ikke sikkert dommerne tenker slik. Jeg håper jo på enda en mann og amerikaner, men tror ikke det er slik det blir.




Forfatter: Ali Smith

Tittel: Autumn (Seasonal #1) (2016)

Sideantall: 264 sider.

Plot:
Daniel Glock har skylt opp på en stand. Han er naken, og nesten sikker på at han er død. Han tar seg i å være skuffet over at kroppen ikke er mer ungdommelig i etterlivet. Han er fanget i gammelmannskroppen. Bortover stranden ligger flere døde, nakne kropper som tilhører mennesker i alle forskjellige aldre. Han hører latter og ser en gruppe jenter nærme seg. Kroppen hans har endret seg og er ung igjen, bemerker han fornøyd.

Elisabet Demand er tidlig i 30-årene og forsøker forgjeves å få fornyet passet sitt på postkontoret. Daniel er Elisabets – og dette ordet tar jeg ikke i bruk ofte- sjelevenn, og omtrent 70 år eldre enn henne. I bokens innledende kapittel er han innlagt på en institusjon der han svever mellom liv og død.

I et nøtteskall:

Ali Smith har en herlig stemme, og hun forteller om påvirkningskraften vi har på hverandre– og om todelingen av samfunnet i immigrasjons-debatten – som foregår under navn som EU-debatt og verdidebatt.

Favorittutdrag:
“We have to hope, Daniel was saying, that the people who love us and who know us a little bit will in the end have seen us truly. In the end, not much else matters.” 
"All across the country, people felt it was the wrong thing. All across the country, people felt it was the right thing. All across the country, people felt they'd really lost. All across the country, people felt they'd really won. All across the country, people felt they'd done the right thing and other people had done the wrong thing. All across the country, people looked up Google: what is EU? All across the country, people looked up Google: move to Scotland. All across the country, people looked up Google: Irish Passport Applications. All across the country, people called each other cunts. All across the country, people felt unsafe. All across the country, people were laughing their heads off. All across the country, people felt legitimised. All across the country, people felt bereaved and shocked. All across the country, people felt righteous. All across the country, people felt sick. All across the country, people felt history at their shoulder. All across the country, people felt history meant nothing. All across the country, people felt like they counted for nothing. All across the country, people had pinned their hopes on it. All across the country, people waved flags in the rain. All across the country, people drew swastika graffiti. All across the country, people threatened other people. All across the country, people told people to leave. All across the country, the media was insane. All across the country, politicians lied. All across the country, politicians fell apart. All across the country, politicians vanished...”

Tanker i ettertid:

Autumn har klare referanser til A Tale of Two Cities (it was the best of times, it was the worst of times) og ser på hvordan nabolag blir todelt i diskusjoner som i all hovedsak handler om innvandring eller nasjonale interesser vs. felles interesser (Brexit og flyktningkrisen). Hvordan ingen snakker om det. Hvordan alle snakker om det. Hvordan Brexit var en stor seier. Hvordan Brexit var et stort tap. Flyktninger dra hjem. Flyktninger: Vi er allerede hjemme, tusen takk. Det beste i denne boken bortsett fra skildringene av relasjonene til Daniel og Elisabeth – er Ali Smiths stemme. Hun er klok og ukonvensjonell. 

Vennskapet til Daniel og Elisabeth viser hvordan to personer med veldig lite annet til felles enn at de er naboer kan ha et vennskap så dypt at det former livene deres. Daniel er en gammel mann, han er kulturelt interessert, nysgjerrig, liberal og belest. Elisabeth formes mye av Daniel, som moren ber henne ikke ha kontakt med fordi han er "en gammel homo med huset fullt av arty-art og dessuten trolig utenlandsk, gitt etternavnet Glock" eller noe slikt. Elisabeth er nysgjerrig og sosial, men mye alene. Moren som er ganske selvsentrert og dømmende, og som foretrekker TV-game shows foran annen input er ofte på hotell og møter fremmede menn. Så kommer en 70 års aldersforskjell på toppen av det. Likevel ser de to hverandre og vennskapet dem imellom er en flott illustrasjon på broer som kan bygges mellom tilsynelatende motsetninger, om man bare legger nysgjerrighet og godvilje til.

Så rart, forresten at Knausgaard er ute med en bok som heter Autumn, og som også er første bok i en Seasons Quartet. Jeg har ikke noe poeng her. Jeg bare synes det var merkelig.

Karakter: B

Anbefales: Alle som liker en god samtale, et godt vennskap og et godt glass vin. Som de fleste andre bøker, er der vel slik at de som hadde hatt størst utbytte av å lese den ikke er mottakelig for informasjon fra utsiden av ekkokammeret.
 
BLOG DESIGN BY DESIGNER BLOGS