mandag 26. januar 2015

Linnformasjonen uke #5/2014

Virginia Woolfs 133. fødselsdag var i går.

1) Norske bokbloggere som har lest tredje og siste bok i Divergent-serien, Allegiant, er ikke imponert. Marianne ble skikkeligskuffet og råder lesere til å slutte etter bok 2, Insurgent. Ingalill kalte Allegiant "den verste oppfølgeren i manns minne" og sier at den slo tilbake på de to første bøkene og gjorde hele serien ultrateit. Ouch! Selv kastet jeg inn håndkledet etter bok 1.


2) Indisk-amerikanske Jhumpa Lahiri vant DSC-prisenfor sør-Asiatisk litteratur og 50.000 dollar – for boken The Lowland, som var på Man Bookers shortlist i 2013. Om du ikke har lest den enda, anbefaler jeg denpå det varmeste. Samfunn og politikk blandet med familie, lojalitet og konflikt. Loves it!


3) Fifty Shades of Grey er øyeblikkelig på kino, noe som gjør at omtalen av Fifty Shades of Grey (skrevet i 2012) er det mest leste innlegget på bloggen om dagen. Det er litt som å drive Trines Matblogg (fabelaktig blogg forresten) – og at det mest leste innlegget ditt er om ostesmørbrød. Le sigh!


4) Maria Navarro Skaranger får oppmerksomhet for debutboka som er skrevet på "kebabnorsk" og hylles av Dagsavisen som en ny stemme. Nå håper jeg bare ikke det kommer en oppfølger på "vestkantnorsk" med historier om schjolevalg før schinotur.

fredag 23. januar 2015

S. Stridsberg – Drømmefakultetet

Stridsberg har laget en roman basert på livet til ekstremfeministen Valerie Solanas. Hun som skjøt Andy Warhol, og mest av alt beklaget at skuddene ikke drepte ham. Hun levde livet i amfetaminrus som prostituert – og forfattet manifestet Scum (Society for Cutting Up Men). Valerie er sint og psykisk syk, det er ikke bare en dårlig dag – det er et dårlig liv. I Drømmefakultetet møter vi Valerie i dialog med forfatteren (Stridsberg?), Andy Warhol, moren Dorothy, behandlere og allierte som Silkegutten og Cosmogirl.




Forfatter: Sara Stridsberg

Tittel: Drømmefakultetet – tillegg til seksualteorien (2006)

Sideantall: 350 sider.

I et nøtteskall: Ødelagte barn ødelegger det de kan. Mørkt, vulgært og likevel lyrisk roman basert på livet til ultrafeministen Valerie Solanas.

Utdrag fra teksten:
Diagnose: Jævlig forbannet. Dritsint. Mannshatende tiggerske. Prostituert. Alle gifte kvinner er horer. Er du gift? Kjøtt er mord. Sex er prostitusjon. Prostitusjon er mord. Et stykke dødt kjøtt.

Jeg er svært interessert i den måten dere kaller dere dannede på og deretter kaller andre mennesker for hvitt søppel.

Valerie: Jeg har sett de andre filmene dine.
Andy: Liker du dem?
Valerie: Nei.
Andy: (ler) Hvorfor liker du dem ikke?
Valerie: Fordi de suger. Fordi det er dårlig kunst. Fordi det bare er knullekunst og fluktkunst og ingentingkunst.
Andy: (ler og gråter) Jeg har ikke lyst til å være Andy Warhol.
Valerie: Det er okei å lage dårlig kunst. Det er ikke skuddpremie på det.

Ville et samfunn bestående utelukkende av kvinner, vært et bedre samfunn?
Valerie går ikke godt overens med de hun karakteriserer som "BH-brennende barbiedukker og pappajenter" i 70-tallets feministbølge. Ei heller passer hun inn i andre feministsirkler. De kritiserer yrket og bekledningen hennes og mener det er uforenelig å være prostituert og feminist. Valerie kjører sitt eget nådeløse løp, med få allierte. Hun omtaler konsekvent alle rundt seg som idioter, og messer til stadighet at hun er den eneste kvinnen tilstede som ikke er gal. Valerie ønsker ikke like rettigheter for kvinner og menn, hun ønsker en verden uten menn. Menn er roten til alt ondt, konkluderes det bastant.

Et samfunn uten menn, eller et samfunn uten kvinner - har vært skrevet endel om gjennom tidene. Noen forfattere fremstiller det som dystopi, andre som utopi. Et av de best kjente eksemplene er feministutopien Herland av Charlotte Perkins Gilman (Wikipedia)

Jeg syntes det er ekstremt, uansett erfaring med menn å ønske seg/arbeide for en verden uten menn. Faktisk så sidestiller jeg det med å ønske seg en verden uten jøder, eller andre religiøse/etniske grupper. Til Solanas forsvar var hun mentalt syk. Skikkelig mentalt syk.

Noe et bildesøk på Google indikerer er et bilde av Valerie Solanas
Var Andy Warhol en dust?
Mye  Noe tyder på det. Jeg hadde ingen kjennskap til Valerie i forkant av boken og for å være ærlig pleier jeg å styre unna bøker det står feminisme på omslaget av. Relasjonen til Andy Warhol syntes jeg likevel var interessant for jeg husker filmen FactoryGirl om hvordan en annen av Warhols "muser"; Edie Sedgwick også følte seg berettiget sveket og brukt av Warhol. Etter å ha lest om Solanas styrker mitt dårlige inntrykk av Warhol seg. Det virker som han sluttet å bry seg om folk så snart de ikke kunne gjøre noe for ham lenger.

Mørkt og vulgært men lyrisk likevel
Stridsberg sparer ikke på detaljene i skildringene av hvor grusomt Valeries liv er. Fra skildringer av voldtektene hun ble utsatt for av stefaren som syvåring, til alt som renner ut av alle kroppsåpninger i de nedpissede laknene hun ligger og dør i på fattighuset i bokens begynnelse. Valerie er ødelagt tidlig, og hun fortsetter å ødelegge seg selv på alle tenkelige måter. Hun nærer hatet mot menn med å selge kroppen sin, i mens hun messer om at det er gifte kvinner som er de ekte prostituerte. For Valerie "selger bare fitta si, ikke sjela". Hun underkaster seg aldri, selv om jeg ikke blir helt klok på at hun ikke velger å tjene penger på andre måter. Eneste måten jeg kan forklare det på, er at det ikke er et valg og at sykdommen og rusproblemene lukker alle andre dører for henne.

Selv om Valerie stryker meg mothårs hele veien, slutter jeg aldri å håpe på en lykkelig slutt for henne. En slutt jeg vet hun ikke kan få. Det som løfter boka syntes jeg er Stridsbergs fortellerkunst. Tekstene er vulgære og deprimerende, men vakre likevel. Jeg klarer ikke å forklare det bedre enn det, men det gir meg litt samme følelse som å se moderne kunst på Astrup Fearnley. Jeg ser jo at det er noe der, men hvorfor må det være så mange kjønnsorganer overalt? En kollega lovet forresten tenåringsdatteren sin en tier for hver penis hun talte på Astrup Fearnley (incentiver for moderne kunst!) og femtenåringen tjente 370 kroner på en time. But I digress... 

Andre mener:
Marianne  syntes det var ei forunderlig, forstyrrende og sterkt urovekkende bok med fantastisk språk og en slagkraft en sjelden opplever.

andre?

Anbefales: Du må tåle det mørkt og ubehagelig.

Karakter:  C

torsdag 22. januar 2015

Drømmefakultetet er mørk materie


Det er utrolig at en bok med en kattunge på forsiden kan være så hinsides deprimerende lesning. Ikke at jeg ikke visste hva jeg gikk til, jeg har lest Stridsberg før og det er klare paralleller i tematikk. Vi har incest, fysisk forfall, kadaver, Lolitavariasjoner, skitne elveleier, nattlige kjøreturer og white trash Amerika. I Drømmefakultetet har vi i tillegg en rabiat feminist (alle menn må dø!) og en skadeskutt Andy Warhol.

Det krever et visst mentalt overskudd å lese Stridsberg. Mentalt overskudd eller Cipralex. Det er lett å trekke på skuldrene å si "det er nok best om en komet treffer jorda og gjør slutt på elendigheten". Så mørk materie er det. Så hvorfor gidder man? Hvorfor har jeg tenkt å lese ferdig denne boka? Vel, Stridsberg bringer noe nytt til bordet. Det er noe med rytmen i det man leser. Det er grusomt, men du kan ikke la være å fortsette. I tillegg gjorde Darling River inntrykk på meg.

Forfatteren kommer til Litteraturhuset i Oslo onsdag 18 februar. Jeg gleder meg til å høre henne snakke og få et inntrykk av henne som person. Anmeldelse av boka kommer så snart jeg er ferdig, senest søndag.

onsdag 21. januar 2015

J.K Rowling - Harry Potter and the Chamber of Secrets (Harry Potter #2)

Det er ikke så lenge siden jeg leste den første Harry Potter-boka "Harry Potter og de vises stein". Kjæresten har fortalt at de blir bedre lenger ut i serien, fordi Potter blir eldre og bøkene modnes litt. Det gjør at jeg nå lurer på om jeg skulle lest alle 7 bøkene, for det har jo vært bra hittil. Her er omtalen av bok 2, som på norsk har tittelen Harry Potter og Mysteriekammeret.

I andre bok om trollmanneleven Harry Potter møter vi husnissen Dobby, en ivrig selvskader som forsøker å advare Harry mot å returnere til skolen etter ferien. Der venter nemlig fare. Vi møter også det sutrende og dramatiske spøkelset Myrtle, som går igjen på skolens jentetoalett. Selv om Myrtle er en god håndfull, er hun ikke halvparten så irriterende som Harrys nyeste foreleser, den jålete kjendisforfatteren Gilderoy Lockhart. Kort tid etter semesterstart begynner studenter å angripes, ofrene er paralyserte og umulig å få kontakt med. Det er tydelig at noen har en agenda om å rydde skolen for elever som har vanlig menneskeblod i årene (the muggleborn). Harry mistenker erkerivalen Draco Malfoy, men stadig flere av elevene mistenker Harry selv for å ha begått ugjerningene.
 
Boken er utgitt i mange ulike versjoner, her med forsider som passer både små og store lesere, og store lesere som ikke vil vedkjenne seg å lese en barnebok.

Forfatter: J.K Rowling

Tittel: Harry Potter and the Chamber of Secrets (andre bok i Harry Potter-serien) (1999)

Sideantall: 341

I et nøtteskall: Skolen, medelevene og Harry stilles ovenfor en ny fare – der den tilsynelatende opplagt skyldige er uskyldig (akkurat som i forrige bok).

Favorittutdrag:
"Why would anyone bother making door-keys shrink?" said George.
"Just Muggle-baiting," sighed Mr Weasley,
"Sell them a key that keeps shrinking to nothing so they can never find it when they need it...Of course, it is very hard to convict anyone because no Muggle would admith their keys keep shrinking - they'll insist they just keep losing it. Bless them, they'll go to any lengths to ignore magic, even if it's staring them in the face..."

"Harry - I think I've just understood something! I've got to go to the library!" And she sprinted away, up the stairs.
"What does she understand?" said Harry distractedly, still looking around, trying to tell where the voice had come from.
"Loads more than I do," said Ron, shaking his head.
"But why's she got to go to the library?
"Because that's what Hermione does," said Ron, shrugging. "When in doubt, go to the library."

Mer av det du elsket i den første boka
Dersom du likte den første boka om Harry Potter, er det neppe en bombe at du også kommer til å like den andre - for den inneholder mer av alt det som var godt i den første. Her er flere fantastiske karakterer og nok en trussel med en tvist som holder leseren gjettende til siste kapittel.

Jeg liker at vi blir bedre kjent med Hagrids historie. Endelig får vi forklart hva han gjorde som ledet til at han ble utvist fra Galtwort under sin egen studietid. Boken er god underholdning, fullspekket med humor og fantasifulle skildringer av livet og omgivelsene på Galtvort. Det eneste jeg har å utsette på den er at jeg syntes bok to er for lik bok en - jeg føler nesten at jeg leser den samme boka for andre gang. Så selv om det er fornøyelig er det ikke full score hos meg.

Anbefales: De som leste og elsket første bok i serien

Karakter: C
 

mandag 19. januar 2015

Linnformasjonen uke 4/2015



1) Ny bok fra Mitchell. Forfatteren av Cloud Atlas og The Bone Clocks, David Mitchell, kommer med ny bok i oktober, melder The Guardian. Mitchell har skrevet en short story med tittelen The Right Sort på Twitter, det er denne historien som utviklet seg til grunnlaget for en ny roman. Den nye romanen, med tittelen Slade House er satt til samme univers som The Bone Clocks, og forfatteren lover et gjensyn med karakterer derfra. Er du spent på hvordan historien tar i vei kan du finne Twitterhistorien "The Right Sort" her.

2) Gone Girl 2? Forfatteren av Gone Girl, Gillian Flynn, utelukker ikke en oppfølger på kinoskjermen – gitt at skuespillerne stiller opp. Jeg tror vi trygt kan regne med at ekteparet Dunne ikke levde lykkelig alle sine dager.

3) Hvem er du i bokklubben? Jeg lo godt av Bustle sin oppsummering av de 11 typene mennesker man møter i enbokklubb. Noen som kjenner seg (eller andre) igjen? Jeg er litt bekymret for at jeg kan være "the dedicated snacker". Aiaiai.

4) Kassasuksess basert på løgn. Amerikanere gråter seg trolig i søvn etter "Boy who came back from Heaven"-hovedpersonen innrømmer at han fant på alt sammen. Boken trekkes fra markedet av forlaget. Regner også med Amazon flytter den fra "non-fiction-kategorien".

- Ønsker dere alle en god ny uke!