tirsdag 8. august 2017

G.Saunders - Lincoln in the Bardo (Man Booker Longlist 2017)

Særdeles original bok! Jeg leste den på Kindle – men samboer skal høre den på lydbok. Han begynner på den i morgen, så jeg skal melde tilbake hvordan han synes lydboken var. Det er visst ny verdensrekord i antall lydbokopplesere, hele 166 stemmeskuespillere er hyret inn av Penguin for å formidle George Saunders bok. Flere kjente navn var det også (mer om det hos Wired).



Forfatter: George Saunders

Tittel: Lincoln in the Bardo (2017)

Sideantall: 368 sider.

Plot i et nøtteskall: Boken handler om president Lincoln og elleveåringen hans, Willie som dør av sykdom rett før borgerkrigen i 1862. To dager etter begravelsen tilbringer Lincoln natten ved graven. Boken følger handlingen gjennom natten - og her skjer det ikke rent lite – det er mange ånder (!) som har mye på hjertet. Historisk med en skikkelig kreativ tvist med andre ord.

Utdrag fra boken:

"My apologies. Good God. To be confined to a sick-box while still a child—and have to listen to an adult detailing the presence of a dried poop in his sick-box—is not exactly the, uh, ideal way to make one’s entree into a new, ah— A boy. A mere lad. Oh dear. Many apologies."

"He was the sort of child people imagine their children will be, before they have children."

"Please do not speak to us of fairness, the woman said. Fairness, bah, said the Vermonter. Did I murder Elmer? the woman said. You did, said the Brit. I did, said the woman. Was I born with just those predispositions and desires that would lead me, after my whole preceding life (during which I had killed exactly no one), to do just that thing? I was. Was that my doing? Was that fair? Did I ask to be born licentious, greedy, slightly misanthropic, and to find Elmer so irritating? I did not. But there I was."

En perfekt leseropplevelse
Jeg elsket denne boken! Forfatteren balanserer et portrett av sorgen over å miste et barn – kanskje den hardeste sorgen man kan rammes av – med et historisk perspektiv, en god dose fantasi og en særegen humor. Likevel blir det aldri uverdig fra Saunders. Dette er en bok man har lyst til å fortelle alle om, men som det er vanskelig å kommunisere merittene til. En bok om president Lincoln, og et barn som dør – og den er hysterisk morsom? Kollegaene rundt lunsjbordet ga meg et spørrende blikk. "The Bardo" er et slags mellomstadie mellom død og gjenfødsel i buddhisme (takk, Wikipedia).

Boken er original på flere måter – men det er kanskje lettest å peke på språk og struktur. Det er tre ånder som er hovedfortellerne våre gjennom boken, ingen av dem vil innse at de er døde, de anser seg selv som syke og bruker en rekke eufemismer. Kisten er for eksempel en "sick-box". De tre fortellerne er interessante, komplekse og sympatiske alle sammen; vi har 46-årige Hans Vollman, som døde før han fikk fullbyrdet ekteskapet til sin unge brud, Roger Bevins iii som ikke fikk mannen han elsket og The Reverend Everly Thomas som bærer på en stor hemmelighet, som gjør at alt annet han forteller de andre udøde virker trivielt. Boken består hovedsakelig av små avsnitt signert de ulike karakterene eller kilder fra samtiden. Åndene har navnene sine skrevet med små bokstaver. Kanskje for å vise at de ikke lenger er personer. De ulike åndene som vil kommunisere har alle sin unike stemme og sin måte å snakke på, som rangerer fra drukkenboltene ekteparet Betsy og Eddie Barons f-this og f-that til Elson Farwell som er så velartikulert at få i det heletatt forstår hva han sier.
"Say it more simple, Elson. So they can f-ing follow you." betsy baron.
Utklippene fra historiske bøker, oftest memoarer – ser det ut til, er også interessant og gir mange perspektiver på familien Lincoln i den vanskelige tiden. Uten at Lincoln noen gang inntar fortellerstemmen, får man et solid og privat inntrykk av ham.

Dette er en bok som må oppleves. Jeg tror den enten treffer skikkelig godt, eller ikke i det heletatt hos de som leser den. For meg gjorde kombinasjonen av originalitet, humor og dybde den til en innertier.
Jeg håper å se den på shortlist om en drøy måned.

Karakter: A

11 kommentarer:

  1. Åh, nå minnet du meg på hvor godt jeg likte denne. Defintivt en innertier for min del også, og min klare favoritt så langt. Hvis andre bøker på listen kan måle seg med denne skal jeg bli strålende fornøyd. Det er utrolig godt jobbet å skrive en bok hvor man presenterer sorg på en så sterk og god måte samtidig som boken er fantastisk underholdning og til tider veldig morsom.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, og nå kan jeg endelig lese din anmeldelse av den! Jeg er helt enig i at det er imponerende å klare å balansere alle disse hensynene i samme bok. Ja. Om det er flere av dette kaliberet på listen er det jo helt fantastisk. Men jeg er så forelsket at jeg tenker: Denne håper jeg vinner! Og jeg har lest 2/13... haha.

      Slett
  2. Hehe jeg har heller ikke helt troen på at noen av de andre på listen kan være like sterke som denne, men enn så lenge lever jeg i håpet. Uansett blir jeg lykkelig hvis denne vinner. Tenke seg til, heie på en amerikaner.. ;)

    SvarSlett
  3. Denne høres så bra ut, og jeg har så lyst å like den, men ut fra det jeg har lest så langt, føler jeg ikke at jeg får med meg noen ting, og det oppleves bare rotete. Skal spare litt på den og prøve igjen. Det går ganske trått med de andre Booker-bøkene jeg har prøvd meg på også (Whitehead og Hamid), så håper nemlig jeg kan skylde på feriehjerne og så post-ferie-hjerne;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hjelper det å tenke på den litt som at du leser et skuespill kanskje? På de lengre avsnittene leste jeg hvem som hadde sagt det før jeg leste avsnittet, for å bli mindre forvirret. Ellers er det tre hovedfortellere (bevins, vollman og reverend) å holde styr på. Høres lurt ut å legge den litt til side og prøve igjen, feriehjerne er mulig forklaring! Har du hatt det fint i sommer? Tenkte å smyge meg en tur innom bloggen og se hva du har lest før du begynte på Booker :)

      Slett
    2. Jeg har hatt en fin sommer ja, selv om alle påstår at været har vært så dårlig på Vestlandet. Jeg synes ikke det var så verst, men det sier kanskje noe om forventningene:-) Takk for tips til lesing av Lincoln, jeg tar en pause, men vil lese den ferdig etter hvert. Som jeg sa til Labben i går, jeg holder en knapp på den som vinner, og for en gangs skyld vil jeg få med meg vinneren;-) Har ellers så vidt kommet i gang med Home Fire som virker bra.

      Slett
  4. Spent på lydoppdateringen. Det høres jo spennende ut med alle disse innleserene, men også potensielt plagsomt og forvirrende. Jeg også fått inntrykk av denne er veldig hit or miss, håper jo på at den skal bli full klaff her - men er også redd for at jeg bare blir forvirret og gir opp. Skal spare den til jeg har litt mer overskudd/konsentrasjon (, så, 2020? Når ungen flytter ut? Høstferien?).

    SvarSlett
    Svar
    1. Haha, til ungen flytter ut, du - det går nok bra å lese den før det, men jeg lo godt av denne. Kjenner meg igjen, for å si det sånn. Jeg maser på kjæresten hver dag om at han må komme i gang med lydboka. I morgen er visstnok dagen det skjer. Er så ivrig etter å diskutere den med ham og har jo inntrykkene mest inntakt før jeg begynner på en ny bok.

      Slett
    2. Ja, det går nok greit - men noen ganger føles kombinasjonen Lesende Menneske og Mamma relativt uforenlig. Men, over til noe helt annet, du leste The Curated Closet i vinter: hvordan gikk det? Eier du nå drømmegarderoben, eller ble det ingen varige endringer? Har nettopp sendt avgårde 80% av klærne mine til Fretex, og prøver å unngå å kjøpe nytt jeg egentlig ikke liker.

      Slett
    3. Ja. Merker jeg ikke får lest så mye - men merker kombinasjonen Sovende Menneske og Mamma er ganske uforenelig også :/.

      Spennende!! Jeg trengte ny garderobe etter å ha gått i mammapermklær et år. Særlig jobbtøy. Ja, jeg leste den og synes den printable workbook-saken var genial. Hvordan gikk det ja, jeg har definitivt blitt flinkere til å kjøpe tøy som passer bedre sammen og blitt mer bevisst på egen stil, men eier ikke drømmegarderoben enda og foretar fortsatt bomkjøp. Hovedgreia er vel egentlig å bruke penger på klær man faktisk bruker, ikke en "Kul gul silketopp" til fester man ikke går på uansett, liksom. Jeg synes ikke jeg passer helt inn på moodboardet jeg lagde enda. Jeg prøver meg på minimalistisk/klassisk men ender ofte opp med å se ut som Jehovas Vitne. Så jeg har litt å gå på...

      Slett
    4. Ja. Og et Ikke-sovende Menneske er sjeldent et Lesende Menneske. Selv trekkes jeg veldig mot (lettlest) sci-fi/fantasy i perioder hvor barnet sover dårlig.

      Det høres veldig lovende ut! Tror jeg skal kjøpe både bok og workbook. Når jeg gikk gjennom klærne nå fant jeg mange klesplagg med merkelappen på, snakk om bomkjøp... I første omgang skal jeg la være å kjøpe noe nytt i det hele tatt - selv om jeg nå bare står igjen med koseklær jeg skulle bruke i nyfødtperioden, mens jeg ventet på at graviditetskiloene skulle forsvinne (ha ha).

      Slett

 
BLOG DESIGN BY DESIGNER BLOGS